Enig, men hvis den meningen er en åpenbar logisk feilslutning, men folk likevel velger å tviholde på meningen uavhengig av hvor mye informasjon de blir møtt med - da er det faktisk lov å kalle dem dumme, ignorante og uvitende. 'Har du intet å skjule har du heller intet å frykte' er et slik argument. Det er feil. Det er tuftet på feilaktige premisser og følger en tvilsom utledning frem til en vanvittig konklusjon som benyttes til å rettferdiggjøre systematiske overgrep.
Like fordømt dukker argumentet opp hver jævla gang personvern diskuteres. Så, la oss heller snu på spørsmålet: hvorfor er privatliv en menneskerett?

Men, hvordan skal man kunne stole på at de som samler inn prøven faktisk sletter den? Uavhengig av hvorvidt prøven faktisk blir destruert (det blir de ikke btw, kilde), så vil man aldri kunne bevise at det ikke finnes kopier. Den eneste sikkerheten man har er et løfte avgitt av en notorisk løgnaktig entitet. Jeg vil forresten si det så sterkt at jo mer noen er interessert i å samle inn opplysninger om individer, jo mindre skikket er de til å besitte informasjonen.

Hehe, hvor gammel tror du jeg er?
Uansett, du må gjerne argumentere for hvorfor jeg tar feil. På hvilken måte er argumentet "har du intet å skjule har du intet å frykte" ikke fraktalt feil?