KULTIVERING AV NORSK SPISSFLEINSOPP / FLEIN

Det er med glede at jeg kan invitere alle til å ta del i et gjennombrudd i mitt arbeid med arten "Psilocybe Semilanceata".

Her er shroomery tråden:

https://www.shroomery.org/forums/sho...2/fpart/1/vc/1



^ Blomsterpotta

Semilanceata er kjent som spiss fleinsopp eller bare "fleinsopp" her i Norge. Freaks finner ofte Semilanceata-mycelet på røttene til gress, og fleinsoppene stikkende opp av gresset mellom gresstrå.

Umulig å dyrke/frukte?

Denne arten har vært kalt umulig eller ekstremt vanskelig å dyrke av mange. Sannheten er at ca 10-20 (løst tall) mennesker på verdensbasis som jeg har funnet har fått det til. En brøkdel av de igjen, er verifisert.

Umulig, nei. Men hvor vanskelig?

Flein nekter å reprodusere innendørs/kunstig

Selv om du klarer å få en ren kultur på agar fra et skittent villt sporeprint, og får den over på grains, stopper det der for de fleste. Problemene oppstår når du faktisk skal ha sopp.

Soppene du plukker over bakken er soppens reproduksjon, og det er å fremprovosere reproduksjon (frukting, sopplegemer) som har vist seg å være en mystisk gåte for semilanceata.

Soppcommunity har vært uenig om det aller meste rundt semilanceata, teorier har florert, og jeg finner bare et titalls svært kjente (og gamle) tilfeller av at man har fått fruktlegemer, og ingen av de er av norsk fleinsopp, og ingen av de er nordmenn.

Navn man man søke på for å se dette: Workman, Baba Yaga, Captain Future. Cronicr. Det er også en official semilanceata thread på shroomery med lenker.

https://www.shroomery.org/forums/sho...3283/fpart/all

Her må man ofte være medlem for å trykke seg videre..

Særlig Baba Yaga vil jeg anbefale.

Baba Yagas grow https://www.shroomery.org/forums/sho...74755#26974755

Jeg gjengir jeg det viktige fra Baba Yaga.

Baba Yaga dokumenterte at hvis man plasserte fleinsubstrat-kaker ut i “sesong” så fikk man fruktlegemer av de null problem når høsten kom.



Resultatene hans var på mange måter bedre enn noen annen innendørs grow gjort. Det han gjorde var å grave ned "flein PF Tek" bestående av en gress/bæsj/grain miks.

Fruktlegemene til Baba yaga så ganske ulike ut fra hvordan vi i Norge kjenner dem fra naturen, men han fikk det bekreftet at det var Semilanceata ved analyse senere. Og noen av fruktene ser man likheten med de ville, bare ikke alle:



Flushene fra kakene satt ut utendørs var imponerende, det er dette jeg har troen på for alle helt normalt dyktige cubensis dyrkere og andre; bare grav ned en ren koloni på grains i tide til høsten. Det er all grunn til å si at det er en *sjanse* for at de blir flerårige slik også. Og sopp får dere. Sikkert like greit eller bedre å lage en kake med manure og Straw, men det jeg skal presentere viser at et avansert substrat ikke er absolutt nødvendig. Baba Yaga sin mix er nok bedre totalt sett enn kun grains + coir.

Antagelser og teorier
En antagelse i tidligere forsøk har vært at man måtte få til et eller annet symbiotisk forhold mellom mycelet og gress/røttene.
Eller at uten tilstedærelse av gressrøtter, ingen frukting.

Manure
I tillegg har man vært overbevist om at "manure"(dyrebæsj) som påvirker hvor man finner flein, også måtte være nødvendig eller spille en rolle for å trigge pinning.

Inklusjon av bæsj, selv preppet riktig, er en contam faktor. I dag har mange på shroomery gått vekk fra bæsj, selv for etablerte "manure lovers". Ikke nødvendig.

Mange psilocyber er manure-”lovers” noe som støtter denne teorien.
Eller er sagt å flushe hardere med bæsj.

Ph og bakterier
Andre plukkere peker på surheten i jorda som en indikator, og mente ph i casingen eller spesielle mikroorganismer eller bakterier i jorda var løsningen.

Tidligere forsøk
Dette har dyrkehistorisk sett, for denne arten, ført til blandt annet:

- forsøk på å dyrke på gressfrø
- forsøk på å case med gress (så gress over mycelet/på substratet)
- inklusjon av pasteurisert heste/kubæsj i substratet
- inklusjon av straw/høy (tørket gress) i substrat
- en haug andre forsøk såklart


Prosjektstart i Nord-Norge 2019
Prosjektet startet i 2019, en tid der jeg fortsatt var totalt nybegynner i agararbeid. Jeg bor da i nordnorge, etter å ha flyttet fra sør-norge. Jeg har ingenting å gjøre.

Jeg begynner arbeid med cubensis og flein parallelt. For min hemmelige drøm har alltid vært å få til flein, helt siden jeg som liten thug gjennomførte en cube pf tek for mange herrens år siden.



Vanskelig mycel - 2019 - ingen plan
Det første året jeg jobbet med Semilancata hadde jeg store problemer med å isolere frem ren vekst. Jeg opplevde mycelet som svakt, tregt, "wispy" og tomentose, aldri en overbevisende rhizo eller en pen, sammenhengende helhetlig figur. Et utseende på veksten som ikke ga håp. Jeg hadde ikke engang en klar idé om hvordan mycelet så ut.

Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle lykkes når semi mycelet var så tregt, og prints fra naturen så skittent (andre organismer) samtidig. Jeg begynte å klage på at jeg ikke skjønte hvorfor flein overlevde i det hele tatt når det var så pysete.

På det tidspunktet jobbet jeg fra sporeprint samlet inn av "X” fra Trøndelag .Han jobbet ikke selv med å dyrke sopp da, men var en flittig plukker. Totalt 4 brev med ulike flein sporeprint mottok jeg, to av de sendte jeg videre til Alaska, der en "brevvenn" også jobbet med samme prosjekt.

Disse Trøndelag kulturene ble til noen substratbokser, som alle døde eller mugget uten at det var noen tegn til knotting, primordia eller pins. Ingen resultater i 2019.


Nye sporeprints 2020
Overbevist om at jeg måtte få tak i nye sporeprints, begynte jeg å samle inn flein sporeprint fra ulike deler av landet. Jeg annonserte at jeg trengte de for å drive kulturarbeid, samt spre norsk genetikk til utlandet i tilfelle andre skulle løse gåten.

Høsten 2020 mottar jeg en stor samling prints fra “B”. Denne gangen skal jeg bli overrasket. Enten er jeg blitt mye flinkere med agar arbeidet, eller så var jeg heldig med sporeprints, for denne gangen klarer jeg å isolere frem en kultur som både viste pent utseende, hurtighet og på alle måter virket frisk. Den var omtrent like rask som cubensis også, på mais.

I tillegg ble jeg tilsendt et print fra Baba yaga, men da var jeg helt overbevist av det jeg allerede hadde. Så de kulturene gadd jeg rett og slett ikke jobbe videre med.

Det var kanskje altså bare ræva genetikk som jeg hadde første gangen, det går fint an å isolere frem en “tradisjonell” dødspen rhizo plate med semilancata. Dette ga håp.

Baba Yaga frukter fleinkaker i hagen og inspirerer meg
Baba Yaga publiserer sin utegrow i 2020, og jeg ser at jeg minimum kan dokumentere ovenfor andre nordmenn at det fungerer å plassere fleinmycelium ut i hagen.

Planen var da først å bare klare dette, som "første nordmann".
Tidligere har fremgangsmåte her i Norge vært å bare sprute fleinsporer ut i hagen, eller å flytte hele gressplenen inn i garasjen, som vi har sett og hørt om her på freak mange ganger.

Det fungerer nok veldig dårlig, har aldri hørt om noen som har lykkes med det, og medvirket til myten om at det er umulig. Men flein som “tas inn” fra naturen vil fortsette å flushe selv i høyere temperaturer inne.

Det er egentlig litt rart at så få andre nordmenn har gitt seg i kast med uteplassering, for det har vi lenge hatt dokumentasjon på at fungerer for vanskelige psilocybe arter.

Høsten 2021

I løpet av høsten 2021 har jeg ferdig kolonisert mais glass med semilanceata kulturer. Jeg graver jeg ned 3 fleinkaker. Desverre var jeg bare såvidt klar med ferdige glass med kolonisert flein fra den bra kulturen, når høsten kom.

Jeg rakk bare grave dem ned i August. Til venner har jeg annonsert prosjektet og håper på at sopp skal komme opp på samme måte som for Baba yaga.

Tiden går, og mycelet består (ikke). I løpet av høsten blir jeg kjent med hvorfor utegrows ikke bare er plankekjøring. Snegler, meitemark og andre motherfuckers angriper utebedene mine, spiser mycelet og fucker opp spotsa mine.

I tillegg til utebedene har jeg 2 blomsterpotter med det jeg mener er fleinmycel. Disse er spawnet til ren coir.

De to står på terassen høsten 2021, samtidig som utebedene.
Utebedene begraves av snø i 2021 og fruktet aldri.

Blomsterpotta pinner 2021






Det utrolige skjer.

En blomsterpotte som har stått på terassen, helt ubeskyttet for vær og vind, begynner å sende opp pins høsten 2021. Helt umodne sopp kan ikke nødvendigvis identifiseres. “Hva kan dette være? Kan det virkelig være fleinsopp når alt annet feilet?” Dette visste jeg riktignok at kunne skje.

På det tidspunkt har jeg uten å vite det selv sikkert, da fått til det samme som Baba Yaga. Fleinmycelet er “forvokst” eller “forkultivert” innendørs, og så satt ut i blomsterpotte.

Et bilde av blomsterpotta blir delt på freak i ID-tråden.
Når temperaturene ble riktig i Oslo, under ti grader, så pinnet altså denne fleinen helt frivillig, uten triks. I motsetning til utebed, begravd av snø i desember. Ellers var høsten en høst, regn og vind.

Substratet var kun mais spawnet til coir, med 6-7 gressfrø på toppen.

Så, senere, i desember pinner to små skoboks substrat også i garasjen.
Disse har alltid stått under tak, noe som er betydelig. Det er så nærme en innendørs A til B suksess jeg kom. Jeg syns ikke det er rimelig at man skal forlange at de pinnet i romtemperatur, så jeg mener det kvalifiserer til en innendørs grow.

Problemet med utseendet
Utseendet på soppene som kom opp av blomsterpotta var snodig.
Man kunne se en antydning til tuppen på hatten på noen av de, men de fleste var langt fra identisk til hva vi finner av flein i norsk natur. Hverken jeg eller andre gjenkjenner det som kommer opp som flein. Jeg poster en tråd til shroomery sitt identification forum.

“Faulty Semilancata” - Feilaktig semilancata?

På dette tidspunktet tror er jeg fortsatt sterkt usikker på at den er riktig.

Diskusjonen blir intens.

Hva er dette for noe? Det kan ikke være semilanceata. "Det må være psythrella, de må være deconica”. Også norske dyktige folk jeg kontakter er i sterk tvil.

Ingen blir enige, men mange er enige om at det er svært usannsynlig at det er flein. Forsøkene blir disset av noen postere. Noen peker på manglende bruising, men flein bruiser ikke mye eller alltid i min erfaring, og det påstår heller ikke Wikipedia. Andre spør om en slags avtagbar slimhinne som er på hatten til ekte fleinsopp.
Denne finner jeg etterhvert i en viss grad, mener jeg selv.

Problemet med utseendet er et ekte vitenskapelig problem. Man vet at “kunstig” kultivering kan føre til annerledes utseende, i så stor grad at man trenger genetisk analyse for å avgjøre at X er X.
For det første ligner ikke fruktene. For det andre bruiser ikke fruktene fra blomsterpotta.

Det hadde man forventet i noen grad, selv om ikke alle beskrivelser av semilanceata i litteraturen er enig om at de alltid bruiser.


Alan Rockefeller dukker opp

Alan Rockefeller, en veldig kjent konto på shroomery, dukker opp i tråden. Han er utdannet mykolog og tilsynelatende lever et playboy liv med å identifisere og finne nye sopparter, inkludert de psykoaktive.
Han bryter opp hegemoniet med en rask post.

“This is Semilanceata. Nice work!"'

Sjokket brer seg om shroomery. Rockefeller er en autoritet når det gjelder sopp og kan ikke motsies av hvem som helst. Han har deltatt i identifikasjon og klassifikasjon av nyoppdagede psilocybe arter.

Mexican standoff
Alan Rockefeller er den eneste som er overbevist. Jeg selv og mange andre spør om hvorfor han kan være så overbevist. I PM diskuterer jeg og Alan, og vi kommer frem til at han tilbyr meg å analysere en prøve.

Jeg grunner på det lenge. Fallhøyden er stor. Dette er det flere øyne enn mine egne som har fulgt med på. Sånn går det når man svinger tissen. Sender jeg prøven kan jeg gå på mitt livs driteut…

Prøven blir sendt
Prøven blir sendt til Alan. Et brev med to sporeprints og fragmenter av en hatt, går av gårde i posten. Så begynner den grufulle ventetiden… i mellomtiden har også to skobokser (små substrat) med “flein” også begynt å pinne i garasjen.

Soppene fra de er like som den første blomsterpotta, bare mindre solide og store. Noen av de minste hattene har den avlange karakteren til flein. Folk syns de er pene, men vi venter på Alans Mikroskopi.

Prøven blir bekreftet



Under 10 dager siden blir prøven bekreftet.
Gjennom mikroskopisk analyse blir det vist at dette er semilanceata.



"Today a few people visited my lab including Peter Werner, who is a professional microscopist and a coauthor on the paper that described Psilocybe allenii. We decided to study this sample, and found that microscopically it's a perfect match for Psilocybe semilanceata. Peter made the cheilocystidia mounts and I was able to get some really nice photos of them. The cheilocystidia in this species is very distinctive, and we don't think there's any chance that it's something else."

Jeg forsvinner inn i en rosa sky, og erklærer meg den øverste autoriteten på "dark mycology" i Norge. Fra nå vil jeg kun tituleres dr flein. Og hvis noen er i tvil, kan de kontakte Alan Rockefeller selv.

Reservert