Selv har jeg flere "regler" når jeg skal ta buss.
Disse reglene har jeg satt sammen etter hvert som jeg har fått mer erfaring i faget.
Man kan si at jeg har tatt en hel del buss de siste årene, kanskje litt for mye til og med.

Først og fremst sjekker jeg hva slags lysforhold det er i forhold til kjøreretningen og velger den siden av bussen det blir minst sollys.
Ingenting er så irriterende som å sitte på buss med sola midt i trynet.

Neste steg blir å sette seg et stykke vekk fra bussjåføren ettersom det alltid sitter en eller annen tulling og snakker piss med sjåføren.
Først og fremst blir denne samtalen ofte høylytt som følge av at de to i dialogen ikke har ansiktet samme veien.
Dessuten blir det veldig ofte pinlig stemning i det alle andre enn fyren som prøver å prate med sjåføren faktisk forstår at bussjåføren ikke ønsker å prate mer piss.

Man vil heller ikke sette seg for langt bak, av en meget enkel grunn:
Toalettet er nemlig stasjonert der.
Å se en eller annen kar i øynene i det han lukker opp døra mens det oser av innestengt drittlukt er rett og slett bare slitsomt.
Derfor unngår jeg dette.

Det er også ganske viktig å unngå steder der det er småbarn, mennesker med et alt for høylytt headsett osv.


Og så over til hvorfor jeg ikke liker å sitte med andre mennesker på bussen:

Først og fremst er jeg interessert i å kunne sitte uforstyrret så lenge som mulig.
Da unngår jeg å måtte krympe meg selv for at sittekompisen skal lese en avis, sove eller strikke en skjerf.
Å kjenne svettelukt, dårlig ånde eller muligens en liten snik av en fis er rett og slett ikke noe jeg setter pris på heller, men slike hendelser inntreffer hver jævla gang jeg tar bussen.

Jeg er faktisk ikke interessert i å ha noen ting med de andre på bussen å gjøre.
Jeg vil bare sitte der i fred og ro helt til jeg ankommer mitt stoppested, uten å måtte høre på eller legge merke til noen av de andre menneskene.