Nå har jo du fått masse svar her fra andre også - men jeg fikk lyst til å dele noe jeg tenker i forhold til meg selv. Jeg har slitt med ekstrem sosial fobi, panikk angst og en god del annet mye av livet, så jeg kan enkelt relatere til hva du sliter med (tror jeg).

Jeg opplevde å bli utsatt for ett drapsforsøk i 2010, hvor noen prøvde å ta knekken på meg med forgiftet stoff(korte versjonen: han havnet i fengsel og jeg fikk skylda), og dette lærte meg en hel del. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø snart, så jeg begynte å jobbe i firmaet til min far for å hjelpe han frem til jeg skulle forlate kloden. Dette var på ingen måte enkelt, for angsten var like sterk - men motivasjonen i det å gi noe tilbake gjorde at jeg holdt ut. Jeg jobbet da som snekker, så jeg møtte mange andre gjennom dagene mine, som de andre i firmaet, elektrikere, rørleggere samt de vi jobbet for osv. Mange år senere så viste det seg at jeg fortsatt levde, og jeg hadde også jobbet såpass lenge og blitt såpass flink at jeg ble fast ansatt og fikk lønn + bonuser for årene tidligere. Plutselig hadde jeg 4-500.000,- i året i lønn (som jeg riktig nok ruset bort, men det er en helt annen historie).

Denne lærdommen fra å stå i jobb, har gjort at jeg ikke finnes redd folk lengre. Altså, jeg er utrygg sammen med folk, men det kan ikke kalles angst lengre. Jeg kan når som helst velge å være med folk, og det finnes ikke krevende.

Det var egentlig ikke det jeg skulle si; men finnes det selvhjelpsgrupper der du er, for jeg lurte på om du kunne tilby deg å være med å organisere disse? Gi deg selv noe å gjøre, sånn at du får litt utløp samt en form for verdi ved å hjelpe andre. Selvtillit kommer ikke helt av seg selv hos alle, så kanskje hvis du jobber litt for det så knekker du gåten du også?

Sorry om jeg irriterer deg jeg også - men ville bare dele mine erfaringer med deg.