Sitat av
*pi
Er terapien du får nå noe bra? Jeg vet ikke mye om diagnosen din, men litt om symptomene du beskriver. Jeg forstår veldig godt at det føles tryggest å være helt anonym, men det er vanskelig å gjøre noe med selvbildeproblematikken du beskriver uten i relasjon til noen andre. En trygg relasjon til en terapaut er et sted å begynne.
Du trenger ikke være redd for å fortelle psykologen din om suicidale tanker, du blir ikke lagt inn av det. Forskjell på konkrete planer og generelle tanker/ønsker her. I historien PapaMarathon forteller så er det nok litt av hvert annet bak, ingen blir hentet og tvangsinnlagt i to år av å lufte selvmordstanker. Det er vel heller sånn at man nesten må ta livet av seg for å bli lagt inn når man trenger det.
Den er helt kurant. Nå har jeg kun hatt vanlig samtaleterapi i mange år. Har også forsøkt kunstterapi, det er meh. Nå får jeg en annen behandlingsform ettersom jeg har en personlighetsforstyrrelse, og da blir behandlingen annerledes. Har tidligere blitt behandlet for depresjon og angst.
Neinei, jeg forteller jo psykologen at jeg noen ganger vil dø. Men er ikke alltid jeg orker, for det kommer ingenting utav det uansett føler jeg. Jeg vet jeg ikke er modig nok til å ta mitt eget liv, fordi jeg er livredd for å bli lam fra nakken og ned, bli hjerneskada osv. Det hadde jo vært helt forjævlig å faktisk bli fysisk lamma når jeg allerede er det psykisk...