Det beror utrolig på omstendighetene! Leser du klassikere, og oversettelsen kommer årtier eller mer etter verkets originalversjon - og gjerne som en ny oversettelse fordi oversetteren mislikte den forrige tilgjengelige varianten - så er det stort sett good shit. La en eller annen professor i filologi bruke en halv karriere på prosjektet, og du kan være ganske sikker på at resultatet blir, om ikke annet, gjennomtenkt. Det er ikke sikkert du er enig med oversetteren i alle valg, men det er i alle fall intet som er tilfeldig, rotete eller usammenhengende. Overesettelser av blockbusters, som helst skulle kommet ut i går - de er mer hastverksprega og noen ganger crappy af. Men også her varierer det voldsomt! De norske versjonene av Harry Potter er for eksempel utrolig gjennomførte. Jevnt overt synes jeg norske oversettere har mye yrkesstolthet og gjør en god jobb. Jeg vil spesielt trekke frem alt André Bjerke har gjendiktet: Han gadd ikke å kaste bort tida si på crap, han ga ikke ut noe han ikke var fornøyd med, og mye av det han gjendiktet er litt mer utilgjkengelig enn normen. Shakespeare i originalformat er for eksempel tidvis ganske heavy. Man kommer inn i det, og de som lever og ånder for slikt vil fnyse av filthy casuals som synes 1600-tallsengelsk er litt tungt, men come on. Det er lov å lese moderniserte varianter. Helt sant.