Det er ikke relevant hvem jeg er, men jeg er ikke jurist og jeg er ikke en part i denne saken, og jeg har ikke mer informasjon om denne saken enn det som har blitt presentert i media. At du finner jurister som er villig til å hevde at noe er et lovbrudd overrasker meg ikke, men det er ikke dermed sagt at det er det.

Jeg er ikke uenig i at han har brukt denne ordningen på en måte som strakk seg ut over det intensjonen til ordningen la opp til, men det er ikke dermed sagt at det er ulovlig. Retningslinjene for pendlerboligene hos Stortinget er beskrevet i Avtale om bruk av pendlerbolig og Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger.

Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger sier:
Hverken mer eller mindre. Hvorvidt det er reelt å bo hjemme på gutterommet med kone og to barn er ikke relevant for tildelingen av pendlerbolig hos Stortinget. Jeg er enig at han ikke burde ha søkt om dette - ordningen var ikke tiltenkt mennesker i hans situasjon - men slik regelverket var og er utformet så oppfylte han disse vilkårene. Stortinget har forøvrig varslet at de vil se på dette regelverket for å forsøke å forbedre det.

At han presenterte saken sin på en god måte burde ikke være overraskende, og det er heller ikke ulovlig å presentere sin egen sak på en god måte.

Her føler jeg vi nærmer oss sakens kjerne. Likhet for loven er et sterkt prinsipp, men du kan ikke sammenligne epler og pærer: lovene er ikke like.

Hadde Ropstad svindlet NAV, så hadde han blitt dømt hardt og brutalt, for lovverket rundt NAV er vanntett og svært strengt. Hadde han brutt straffeloven hadde han også blitt dømt, jf. alle stortingsrepresentantene fra samtlige partier (vel, kanskje mest Frp) som har mistet lappen pga. fartsovertredelser, eller vår kjære venn Bård Hoksrud som i sin tid ble bøtelagt for å ha kjøpt seksuelle tjenester på heisatur til Riga. Vi bør heller ikke glemme Frps Keshvari, som ble dømt til fengsel i 11 måneder for bedrageri overfor Stortinget, etter at han svindlet til seg 450 000 kr i fiktive reiseregninger.

Ropstad kan ikke dømmes etter brudd på folketrygdloven når han ikke har brutt folketrygdloven, og han kan ikke dømmes for brudd på straffeloven når han ikke har brutt straffeloven. Stortingsgodtgjørelsesloven som regulerer godtgjørelse til Stortingsrepresentanter er langt friere enn f.eks. folketrygdloven, og sanksjonene går i bunn og grunn ut på å betale tilbake ev. godtgjørelse man har fått for mye. I dette tilfellet kvalifiserte han til godtgjørelsen, så det er ingenting å betale tilbake.

Det eneste som kan kvalifisere som et straffbart forhold her er 2020, hvor han åpenbart har forsøkt å komme seg unna skatt. Da rapporterte at han hadde utgifter i barndomshjemmet, som han hadde som hensikt å betale i desember 2020, noe som gir skattefritak. Han unnlot likevel å betale denne utgiften fordi han fikk vite fra SMK at dette ikke var skattepliktig allikevel, og da var det ingen hensikt. Her har han begått et lovbrudd, men mtp. alle kontrabeskjedene mellom SMK, Ropstad og Skatteetaten, så stiller jeg meg tvilende til at det ville holdt i en ev. rettssak. Hvordan i alle dager skal han kunne vite at noe er skattepliktig, når Statsministerens kontor fortalte at det ikke var det? Det er til syvende og sist hans ansvar å sørge for at han betaler riktig skatt, så skatten må betales, men det er alt for tynt for straffeloven.

Jeg skjønner at du blir opprørt og indignert over at Ropstad slipper så lett unna, men man kan ikke straffe folk (i retten, i alle fall) uten faktiske lovbrudd.

Min oppfatning er at Keshvari ikke hadde rett på pendlerbolig, og at han derfor svindlet til seg denne goden. Som jeg nevnte tidligere ble han også dømt for å ha svindlet Stortinget med fiktive reiseregninger. Jeg vet ikke hvilke konsekvenser pendlerboligen fikk, men hvis Stortinget kommer til samme konklusjon så må han i alle fall betale tilbake denne godtgjørelsen.

Når det gjelder Olemic Tommesen som lot sin sønn bo i stortingsleiligheten så er dette helt i tråd med regelverket. Selv om media skriver om noe, så betyr det ikke at det er et lovbrudd eller i det hele tatt et brudd på regelverket.

Vi får være enige om å være uenige. Jeg er ikke uenig i at pendlerboligsaken handler om overføring av felleskapets midler til egen lomme, og jeg er ikke uenig i at i Ropstads tilfelle burde han ikke ha søkt, men jeg vil ikke kalle det svindel. Skattesvindel, kanskje, men når Statsministerens kontor sier at du ikke trenger å skatte av noe vil jeg helt klart anse det som formidlende omstendigheter.

Jeg syns det har en verdi å være presis når man snakker om hendelser som angår samfunnet. Jeg anklaget ikke deg for å lyve når du innledningsvis slengte ut påstanden om at "[Ropstad] løy og sa han bodde hjemme hos morra si", til tross for at han helt klart var folkeregistrert der og derfor oppfylte vilkårene for pendlerbolig. Det var ikke en veldig presis påstand fra deg i mine øyne, men jeg tror ikke intensjonen din var å lyve for å score et poeng, jeg tror du faktisk ser det slik. Da er det jo ikke løgn, selv om det ikke nødvendigvis er sant.

På samme måte syns jeg man skal være forsiktig med å anklage folk for lovbrudd hvis man ikke er skråsikker på at det har blitt begått et lovbrudd, også når det gjelder politikere. Ropstad har forsøkt å unnslippe skatt og har utvilsomt utnyttet systemet, men jeg kan ikke se at det er noen lover som han kan dømmes etter. Ingen lover brutt, ingen lovbrudd. Var det et brudd på folks oppfattelse av rett og galt, anstendighet og moral? Utvilsomt. Det var også derfor han måtte gå.

Løsningen på saker som pendlerboligsaken er, som vanlig, å forbedre regelverket. Stortinget og SMK må øke terskelen for å få innvilget pendlerbolig, og presisere ytterligere hvilke vikår som må oppfylles slik at det ikke er noen tvil. Fram til det skjer kan slike ting skje igjen