Den løsningen stiller jeg meg 100%bak, hvorfor jeg skal oppgi kjønn for å bestille en flybillett er helt uforståelig for meg (setter de av bedre plass til manspreading om jeg krysser på "herr"?)

Så er det kanskje ikke fullt så enkelt likevel. Jeg tror ikke folk ønsker å operere bort penisen sin for å få lov å gå med kjole eller slippe å være interessert i bil. Jeg håper i alle fall inderlig at vi ikke har så jævla trange kjønnsroller at det er et reelt problem. Jeg tror nok folk som vil skifte kjønn har en litt dypere opplevelse av å faktisk være noe annet enn de ser ut som og blir oppfattet som. Jeg aner ikke hvorfor de gjør det, eller hvordan det der funker. Det er uforståelig for meg også. Jeg tror jeg føler meg som kvinne, men jeg vet ikke helt hva det er, hva den kvinnelige følelsen består i. Det er vel bare et slags fravær av inkongruens antar jeg, det føles som det passer at folk oppfatter meg som kvinne, uansett om jeg har en motorsag eller et kjevle i hendene. Jeg antar at det litt som å puste. Oksygen føles ikke spesielt viktig for meg i hverdagen, men jeg hadde nok merket det raskt om jeg ikke fikk det.

Jeg tror jeg deler din forvirring over hva kjønnsidentitet egentlig er, og hvorfor det er viktig. Jeg bare ser at det er det, og føler ikke at jeg personlig trenger å forstå det eller synes det er logisk koherent. Jeg ønsker å møte folk på en måte som gjør det litt lettere for dem å være seg selv rundt meg. Hvis jeg må bruke et rart adjektiv for å gjøre det, greit for meg. Det spiller jo ingen rolle for meg hvilken bås de tilhører, men det spiller åpenbart en rolle for dem. Det kan vel hende noe av dette båshysteriet roer seg hvis samfunnet ikke er så opptatt av å skape orden i kaoset. Jeg ser den kompulsive bås-genereringen mest som famlende forsøk på å lage en eller annen form for språklig og kulturell struktur der man føler seg hjemme, og jeg er villig til å gi veldig mye logisk slækk i den prosessen.

Enig, men tror du det kan være nødvendig å gå gjennom en fase for å komme dit? Litt sånn som de fleste tenåringer har et behov for å definere seg selv veldig tydelig, og til dels komisk overtydelig, før de lander i en slags trygghet på at det holder å bare være seg selv. Det kan se komisk og teit ut fra et voksent ståsted, men det er helt nødvendig, fordi de skal frigjøre seg fra forventninger, kontroll og begrensninger. Jeg tror det skeive mangfoldet er litt i den ungdomsfasen, og at det kommer dit du ønsker etterhvert: Det er ikke så jævla nøye.

Men eneste reelle bekymring er nettopp den, at vi som samfunn får noen som ellers ikke ville vært det til å føle seg ukomfortabel i egen kropp, eller at traumer eller andre ting kan skape et behov for å forandre identitet som ikke egentlig løser problemet. En behandling på derfor bygge på medisinsk/psykologisk forskning og ikke ideologi, i den ene eller andre retningen. Hva som er best for pasienten må være det eneste kriteriet her, ikke hva som gir mening for oss andre i samfunnet.

Enig, det burde være opplagt. Om sosialt, fysisk eller biologisk kjønn skal brukes, kommer an på formålet med oppdelingen: I OL er det relevant om du har en fysisk fordel. I garderoben er det relevant hvilke sekundære kjønnskarakteristika du har. I samtaler er det relevant hvem du føler deg som. På flyet er det bare irrelevant.