I segmentet jeg ba om å få lest helt bokstavelig ba jeg ikke om noen perfekt, eller endog rasjonell definisjon - jeg ba om en som ikke var logisk inkoherent og helst noenlunde anvendelig. Grunnen til at jeg ber om dette er at dersom jeg skal kunne ta stilling til noe må jeg vite hva det er. Jeg kan hverken være for eller mot transpersoners rettigheter hvis jeg ikke vet hva en transperson er. Hvis beskrivelsen jeg får er på formatet "både X og ikke X" så kan jeg ikke engang ha en vag formening om hva ordet skal bety, og da kan jeg heller ikke forholde meg til det. Sirkulære definisjoner er åpenbart uakseptable av samme årsak. Det er ikke et veldig urimelig krav jeg stiller.

serverDude sin beskrivelse er forsåvidt helt kurant, og hvis jeg har forstått den går den omtrent slik: Det finnes et biologisk kjønn som, om enn med visse irriterende edge cases, er forståelig for de fleste. Til dette biologiske kjønnet henger det en forventning fra samfunnet om hva som er "mandig" og "kvinnelig". Som robhol korrekt påpeker vil de fleste også identifisere seg med de forventingene samfunnet stiller til det biologiske kjønnet, så det funker greit for de fleste. Det funker imidlertid jævla dårlig for de som ikke er komfortable med den identiteten et lunefullt samfunnet tildeler de, og det forstår jeg veldig godt! Den åpenbare løsninga her er helt enkelt å få samfunnet til å slutte å henge seg så jævlig opp i kjønn overhode.

Her er det et vell av gode eksempler å ta av. At et praktisk klesplagg som kjole er forbehold kvinner er for eksempel totalt tussete. En kjole tiltenkt en mannekropp måtte åpenbart ha blitt sydd med et annet snitt - mer plass til skuldre og mindre plass til pupper - men det er trivielt. Det er ganske så tussete at å iføre seg noe som antakelig er verdens enkleste klesplagg blir et politisk statement: I en rasjonell verden hadde et såpass velprøvd og praktisk plagg vært tilgjengelig for alle kropper, akkurat som bukser er i dag - noe de besnærende nok ikke var for hundre år siden, og akkurat det fremstår som totalt absurd i dag. Dersom vi mennesker som utgjør samfunnet bare ga faen i å behefte rene preferanser med kjønnsrelaterte merkelapper, så hadde ikke dette vært en diskusjon. Det hele fremstår som et autistisk, speedaktig og småpsykotisk OCD-aktig oppheng i å kategorisere alt og alle etter en fullstendig vilkårlig og stadig skiftende metrikk.

At disse merkelappene er flytende, og endrer seg radikalt med tid og sted er hevet over tvil: I dag assossierer for eksempel de fleste hestehold med ungpikedrømmer, men jeg tror ingen vil kalle Djenghis Khan og hans mongolske horde for særlig feminine... Noen liker hagler, noen liker neglelakk, noen liker begge deler. It ain't rocket surgery!

For meg er det opplagt at løsninga ligger der. Fjern dette irrasjonelle opphenget i kjønnskategorisering og krigen om kjønnsidentitet opphører - det er plutselig ikke like mye å strides om lenger.

Dette er forøvrig også den løsninga som skinner igjennom serverDude sin foreslåtte beskrivelse av rammene. Problemet er at ikke alle deler hans oppfatning. Da oppstår det en del pussige problemer, så som at en mann som har foretatt en kjønnsoperasjon (eller for den saks skyld bare kommet ut av skapet som trans) plutselig skal delta som kvinne i de olympiske lekene fordi vedkommende er kvinne. Og personen er sikkert kvinne om vi bare ser på kjønnsidentiteten, men herre- og kvinnekategoriene eksisterer ikke av hensyn til kjønnsidentitet, de eksisterer på grunn av biologiske forskjeller. Dette burde være uproblematisk, men det blir gjerne ganske høy temperatur når man forsøker å diskutere det.

Det interessante er at det jeg etterlyser slettes ikke er uoverkommelig: Du skal ikke fryktelig mange år tilbake i tid før det var helt utenkelig å putte bikinioverdeler på prepubertale jenter. Kjønn har ingen praktisk betydning for barn, derfor burde man heller ikke pådytte de noen kjønnsidentitet. Perverst nok er strandgevantene med på å dytte noe totalt aseksuelt inn i en mer seksualisert bås, og det altså under påskudd av å fjerne en seksualitet som aldri var der. Det er ganske paradoksalt. Eller, rettelse: Det er fullstendig sinnsykt, og det på ganske mange plan samtidig.

Det gode er at trenden kan snus. Drit i kjønnsrelaterte leker, fjern fargekoding på klær, gjeninnfør form som følger av funksjon - og slutt å plage folk som ikke har 100% overlapp med egne interesser. Dette her kan vi klare på en generasjon hvis vi vil!
Og det helt uten å måtte innføre et eneste nytt pronomen. For meg fremstår hele debatten som et blodig slag mellom feil mennesker på feil sted og jeg tror ikke det er mulig å vinne.


Oppklarer dette min posisjon?