View Single Post
Sitat av Nether Vis innlegg
Vel, de "misoppfatningene" som eksisterer rundt rusmiddelmisbruk har oppstått på grunnlag av det globale synet på rus, og er videre basert på konsekvensene av rusmiddelpolitikken som føres verden over. Fordi narkotika er ulovlig vil en viss type mennesker trekkes mot det, gjerne de som enten har lite å tape eller de som ikke lar etikken sin dikteres grunnløst av et høyere organ. Eller de som rett og slett gir seg faen i alle andre enn seg selv. Følgelig vil vanskeligerestilte mennesker ofte være de som utsettes (og tiltrekkes) ulovlige markeder der narkotika florerer, og dermed består brorparten av de synlige narkotikabrukerne av vanskeligerestilte mennesker med haugevis av andre problemer på slep. I tillegg kommer hele sulamitten med kriminelle nettverk som tjener seg stinn av gryn på salg og distribusjon av narkotika, og alle vet hvilken moral store penger medfører.

Så har man hele avhengighetsproblematikken i tillegg. Avhengige mennesker er kjent for å gå langt for å tilfredstille behovene sine, og da majoriteten av avhengige brukere allerede stammer fra et miljø med sviktende moralsk grunnlag er det lett å se hvordan det går galt. I en hypotetisk kultur som aksepterer all bruk av narkotika, der oppegående mennesker bruker rus rekreasjonelt og regelmessig uten frykt for rettslig forfølgelse ville nok situasjonen ha sett ganske annerledes ut.

Nå beveger jeg meg ut på tynn is, men jeg har noen tanker om situasjonen din også. Du trenger ikke legge noe i det hvis du ikke ønsker. Tror du at i stedet for å benytte rus for å håndtere de interne og sosiale probleme dine kunne ha benyttet andre virkemidler? Hva om du var blitt fanget opp av et fungerende system tidligere? Kognitiv terapi, klar og tydelig oppfølgning av kompetent helsepersonell for eventuell medisinering og tilrettelegging av livsutfoldelse? Et fungerende støtteapparat med et sikkerhetsnett som fanget deg opp når du dreit deg ut? Eller er du helt bestemt på at rus er det eneste som ville ha fungert for deg? I mine øyne er situasjonen din unik og interessant, Tøffetom. Jeg lurer veldig på hvordan livet ditt hadde sett ut om du hadde et litt annet utgangspunkt.

Til slutt er jeg helt enig i at rus til en viss grad er misforstått hos de aller fleste, og at rusbruk med godevaner tvert i mot kan være sunt. Det utfordrer det kognitive i oss på ulike måter, og vil kunne gi nye perspektiver og grunnlag for refleksjon. Samtidig vil jeg aldri karakterisere et rusbruk slik du har holdt på som sunt på noe som helst vis. Først og fremst fordi vi vet utrolig lite om hvordan et slikt forbruk påvirker sentralnervesystemet, og i andre rekke fordi det helt åpenbart gir uforutsigbare resultater i den enkelte. Jeg vil igjen ønske deg masse lykke til Tøffetom, hvis du ønsker å snakke med en upartisk tredjepart med delvis innsikt i situasjonen din så er jeg bare en PM unna. Jeg heier på deg.
Vis hele sitatet...
Dette var et veldig bra innlegg. Jeg er helt enig i alt du sier, mer eller mindre - særlig dette med at mitt kjør på ingen måte har vært forsvarlig eller kan anbefales noen under noen omstendigheter.

For ja, jeg tror jeg kunne fått et verdig og vanlig liv om jeg hadde fått hjelp når jeg gikk på barneskolen allerede. På den ene siden fikk jeg barndommen til en priviligert øvre-middelklasse hvit gutt, på den andre siden var det ting som ikke noe godt kommer ut av å dvele ved. Men når jeg først gikk på ungdomsskolen og hadde innstilt meg på at meningen i livet var å gjøre så lite som mulig for å kunne kaste vekk så mye tid og penger som mulig, var det uansett for sent.

Skal ikke mimre hele kvelden heller; poenget er at min påstand om at narkotika ikke forandrer mennesker i seg selv, går begge veier. Det kan gjerne virke som om jeg avviser at narkotika induserer de negative trekkene "narkiser" har, mens jeg selv påstpr at mine positive trekk kan tilskrives bruk. Det må korrigeres:

Narkotika får en høy plass på prioriteringslisten til dem som bruker det, og dette slår ut på alle mulige tenkelige og utenkelige måter. Stort sett, vil penger være begrensningen Akkurat for mitt særtilfelle, var narkotika en redning. Ikke på grunn av farmakologi, men ganske enkelt fordi jeg var en weird kid med mange demoner jeg ikke ville kommet noen vei uten å bekjepe. Fra jeg begynte å selge steroider før jeg ble myndig og videre via speed til kokain; jeg måtte klare meg selv og jeg måtte forholde meg til å være omringet av banditter, narkiser, svindlere og pulverhorer - alle med sine egne lovløse agendaer. Selvfølgelig ble det mye krangling og det som mye verre er, og den måten folk glatter over virkeligheten med halv-svarte løgner og smiskeri, nær sagt som en del av talemåten, lærte jeg meg fort å se gjennom. Der folk flest unngår ubehageligheter, var jeg stort sett tvvunget til konfrontasjon - dette var jo levebrødet mitt, ikke en tv-aksjon. Etterhvert som jeg ble eldre og gikk over til kokain, ble gangstere byttet ut med overklasse. Enda dette var folk som egentlig var mine overmennesker rent sosioøkonomisk, var det både jeg som ble tryglet om å komme og jeg som måtte insistere på å gå.

Det høres jo helt teit ut, at jeg skal ha blitt et bedre menneske av tilgjort smiger fra colakåte kunder, men det å måtte komme til fremmede mennesker på et fremmed sted for å gjøre noe som strengt tatt er ganske ulovlig; det er både utenfor komfortsonen og utenfor rekkevidde for folk flest. Og det å møte viktige mennesker over en god liner med coke, er av en eller annen grunn litt som om en klient kommer til psykologen sin.. Alle normale sperrer er vekk, hjernen belønner seg selv fra start til slutt, og stort sett er promïllen godt i gang allerede. At noen som er "innvidd" har gått god for deg, følger allerede implisitt av din tilstedeværelse. Det å få strippet vekk helt den iboende frykten og beundringen vi har for dem som er plassert over oss i samfunnet, det er like uvurderlig som det å strippe vekk den indoktrinerte naiviteten vi er tvungen til å ha om vi skal tro på de løgnene vi alle må fortelle hverandre for å leve i harmoni.

Så når du snakker som en "tenk hvis" - hypotese, der du undres hva som kunne ha blitt - la meg forsikre deg om én ting: Det er dette som er "tenk hvis"-øvelsen. Det er dette som er det totalt usannsynlige hendelsesforløpet som gjør det mulig for meg å sitte på alt dette med total selvstendighet både profesjonelt og privat.̈́ Jeg kommer ikke til å diskutere dette videre med noen, for jeg driter i hvor latterlig dette oppfattes for dem som ikke forstår det. Narkotika kan være like mange nyanser av bra som det å knulle eller det å spise; når alt kommer til alt så er det ikke hva vi gjør eller hvem vi er som betyr noe for folk flest.

Det som betyr noe for folk flest, er hva samfunnet sier at man er. Ikke gjennom ord eller vedtak, men gjennom en uuttalt konsensus ....blah, nok nå. Verden er forbanna urettferdig, og jeg skulle jo ønske at vi kunne holde hender og gjøre dette sammen - om ikke annet så kunne vel alle klappet meg på skulderen og sagt jeg var best. Gjerne sugd meg litt og.

Heldigvis trenger jeg bare at én eller to egnede matcher gjøres, og jeg misstenker at de allerede er gjort. Så jeg vil ha meg en tur ut.
Sist endret av Veggen; 15. november 2018 kl. 00:32. Grunn: Fjernet personlig info