Det er en snever forståelse av ytringsfriheten som ignorerer hva rettigheten er til for å forsvare nemlig en fri meningsutveksling. Det er ikke gitt at det bare er staten som kan begrense folks ytringsfrihet. Om en eller annen terrororganisasjon for eksempel skulle finne på å drepe alle som stemte på Senterpartiet ville det utgjort en betydelig begrensing av ytringsfriheten til partimedlemmene. Om alle som stemte Senterpartiet ble sparket av arbeidsgivere eller ble totalt utfryst av venner og familie for å dele tankene sine ville det tilsvarende vært ett problem for ytringsfriheten i landet.

For noen år siden bodde jeg i Kina. Ett land der myndighetene sensurer meningene til innbyggerne. Riktignok bare på skolen, på internett, på store offentlige plasser og noen andre "plattformer". Det gikk fint å snakke politikk på turer i skogen eller i smug midt på natta.Det gikk til og med an å ytre seg på alle de overnevnte stedene. Så lenge man mente de riktige tingene.

Det jeg vil fram tiler at det er problematisk om en mektig politisk aktør, enten det er Google, Facebook eller Kinas kommunistparti, forvalter tilgangen til store offentlige plattformer det er nødvendig å ha tilgang til for å kunne bli hørt eller få oppslutning. Problemstillingen burde ikke avfeies med en påstand om at staten ikke driver aktiv sensur, noe den faktisk også gjør etter innførselen av hatparagrafen.