View Single Post
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Men hvor mange er det egentlig som selger sex fordi de har lyst til å selge sex? Finnes de?

Jeg skal ikke kategorisk avfeie muligheten: Dersom man er komplett nymfoman og oppriktig ønsker å pule absolutt alt og alle, så kan en karriere som prostituert synes rasjonell. Sleng på ordet 'luksus', tilfør dyre vaner, menn med makt og penger, og glamour - ja, da får du en hollywoodklisjé som sikkert kan synes tiltrekkende for noen.
Men så må vi grave litt dypere i det. For eksempel om det overstående er så glamorøst likevel? Og kanskje den objektifiseringen og respektløsheten som transaksjonen uunngåelig er beheftet med gjør gratis sex bedre enn betalt sex - også for den prostituerte? Og om så dette hollywoodlivet nå likevel er reelt, er det da mer enn tre personer på landsbasis som genuint 'er der'? Det var hun libertarianeren som lagde en massebaluba om dette for noen år siden vedrørende parolene på kvinnedagen, men hvor oppriktig hun egentlig var i sitt ønske om å drive som gledespike er jeg usikker på. Hvis hun faktisk mener det hun sier til beinet, så skal jeg være enig i at det i dette tilfellet er snakk om å kjøpe en tjeneste som tilbys frivillig fra en person som har valgt sin sti her i livet av ønske, og ikke nødvendighet. I farten kommer jeg imidlertid ikke på flere potensielle eksempler på dette. Fenomenet synes å være såpass marginalt at det blir galt å ilegge det avgjørende betydning - men jeg er åpen for å revurdere dette.

I mellomtiden virker det mer fornuftig å se på de mer relevante scenariene. Opplagt tvang fra voldelige halliker og annet grums er alle(?) enige i at er galt. De fleste synes også å være enige i at det er galt å leie slike sexsslaver, selv om man da selv ikke er direkte ansvarlig for deres fangenskap. Så, trafficking utgår på begge sider av ligninga.

Men så var det en verden av gråtoner i mellom de to ekstremene jeg så langt har skissert. For eksempel kvinner som ikke opplever tvang fra voldelige bakmenn, men fra omstendigheter utenfor deres kontroll. Rusmisbruk er en gjenganger. Har man begrensede valgmuligheter kan det godt hende at det å prostituere seg er det minst ille. Jeg kan i alle fall godt se for meg at det å tigge på gata, gå sulten, selge dop eller pante flasker kan være verre enn å selge sex. Men det betyr jo ikke at personen ønsker å være prostituert? Her er vi ved et fascinerende veiskille i etikken: Hva er egentlig tvang? Er det riktig å handle sex fra noen som gjør det fordi det er den eneste reelle muligheten de har? Jeg synes ikke det. Så vil noen innvende at selv om de ikke ønsker det, så trenger de pengene - det er derfor de gjør det! - og da kan man jo like godt få de meg som fra deg eller en annen..? Til det vil jeg svare at det argumentet fungerer akkurat like bra på sexslaver: De har et genuint behov for kunder, for klarer de ikke å skaffe penger i kassa får de deng av halliken. Hvis man likevel mener at det er galt å handle sex fra sexslaver, så må det være fordi man ikke ilegger dette argumentet særlig betydning, og da kan det heller ikke brukes om de 'halv(u)frivillige' prostituerte som skissert over. Hvilke andre argumenter for å handle sex fra slike personer har dere? Jeg har så langt ikke sett noen.

Jeg baserer meg altså på to rimelige antakelser: Den første er at ekstremt få selger sex fordi de virkelig vil. De gjør det fordi det er det minst ille alternativet de har. For noen er det snakk om klassisk slaveri, men for mange er det mer diffust. Likevel, hadde de hatt muligheten til å slippe kundene, så hadde de gjort de. Den andre antakelsen min er at argumentet om "fri transaksjon mellom frie aktører"-argumentet kun kommer til anvendelse ovenfor denne ekstremt marginale gruppen som kanskje ikke engang eksisterer. Korollar: Kjøper du sex, så handler du sannsynligvis ikke med en "frivillig aktør".

Med mindre noen kan tilføye ytterligere argumenter, så synes konklusjonen å være at prostitusjon er betalt voldtekt: Man har sex med noen som ikke vil ha sex med deg, og det kan knapt defineres som noe annet enn voldtekt. Jeg vil kategorisk kalle voldtekt for umoralsk adferd.

Bemerk også at alle de andre argumentene om lovlig eller ulovlig økonomi og jaddah-jaddah ikke er relevante: Det er mye som er umoralsk som likevel er lovlig - og som bør være det. Hvorvidt prostitusjon bør være lovlig er en annen diskusjon og den havner på sidelinja - det er uansett galt å benytte seg av deres tjenester.
Vis hele sitatet...
Det ligger et implisitt premiss i hele argumentasjonsrekken din som jeg ikke helt klarer å finne et moralsk grunnlag for: Det er noe mer grunnleggende galt i å selge kroppen sin i form av sex enn å selge andre deler av seg selv til andre formål. Det er også dette premisset som ligger til grunns i alle diskusjoner som omhandler dette temaet, men det blir sjeldent adressert direkte. Folk i utallige yrker selger helsa si for penger; enten det er advokaten som jobber 18 timer i døgnet eller snekkeren som får artritt i en alder av 45. Hva er den iboende egenskapen i sex som gjør at det nødvendigvis er verre? Og hvis det eksisterer en slik egenskap, er den faktisk iboende i sex, eller er den sosialt betinget? Jeg er definitivt åpen for å bli overbevist her.

Det er heller ikke mulig å holde jusen i problemstillingen fullstendig separert fra etikken. I en perfekt verden ville det vært mulig, men i virkeligheten går påvirkningen begge veier. Tror du det er mulig at samfunnets syn på sex og salg av sex (som er svært påvirket av religiøse idealer, men det er en annen diskusjon) i stor grad er farget av dets status i våre juridiske systemer, og at en eventuell lovendring på sikt ville kunne gjøre salg av sex til et legitimt, respektert yrke med beskyttet status? Eller er det noe så iboende galt i salg av sex at dette aldri ville være mulig - til tross for at flere menneskelige samfunn har hatt prostituerte med relativt høy sosial status, et nevneverdig eksempel ved Devadasier i tidlige India. Og at noen i dagens samfunn, som du er inne på, kanskje ikke påvirkes i like stor grad av samfunnets normer, som gjør dem i stand til å faktisk trives med å selge kroppen sin? Jeg forstår ikke hvorfor man må være komplett nymfoman og oppriktig ønske å pule alt og alle for å kunne trives med å selge kroppen sin, eller hvorfor det er uunngåelig at det heftes en objektivisering og respektløshet til å selge sex. For meg framstår begge disse påstandene som svært betinget av nåværende samfunnsforståelse, og helt ærlig, ganske naiv.

Misforstå meg rett: Jeg er helt enig i at så lenge bransjen er ulovlig og individene du kjøper sex fra har liten eller ingen kontroll over egen skjebne er det moralsk galt å ha samleie med dem. Poenget du gjør om tvang er også interessant, selv om dette argumentet også kan anvendes om svært store deler av arbeidermassen hvis man ikke antar at det er noe iboende verre i å selge sex. Er det riktig å tvinge Ola Nordmann, eller mer relevant, Olga Jaroslaw, til å tilbringe 60 av sine 80 leveår i kassa på Statoil eller skiftende mellom liknende bedrifter uten reelle muligheter til endring på bakgrunn av genetiske eller miljømessige faktorer? Hvorfor er det - sosiale konsekvenser sett bort i fra - verre for Olga å selge sex?