Vasall:

”Første gang jeg brøt igjennom "to the other side" ble jeg bekymret på om jeg hadde blitt gal for alltid pga. det jeg så rett foran øynene mine. For det jeg så KUNNE IKKE være mulig. Jeg følte at om jeg stilte sinnet mitt inn på den absolutt mest sinnsyke kanalen kunne jeg fortsatt ikke fatte at det jeg så kunne eksistere i det hele tatt....men der var det. Jeg opplevde noe som ikke kan oppleves.”

En interessant ting i denne forbindelse, er at vi også i den alminnelige dagligdagse sanseopplevelse, strengt tatt erfarer noe som ikke kan oppleves, i betydningen at det ikke kan forstås, er ufattelig. Vi har bare vært i denne tilstanden så lenge at vi ikke lengere registrerer miraklet, og derfor tar hverdagsobjektene for gitt. Det er av denne grunn enkelte skoler innen f.eks. zen-buddhismen insisterer på å strekke intellektet (via paradokser og koaner) så langt at forståelsen ”sprekker”, slik at de deler av hjernen som vanligvis undertrykker underet, for en stund løsner sitt jerngrep.


mentalmelt:

Hyggelig å høre at jeg fortsatt kan føle meg fri her inne!