Dersom du er i det spirituelle hjørnet vil jeg heller si at fysikken tillater uendelig mye mer enn bare et skarve etterliv.

I universets ungdom fantes bare lette grunnstoffer; mest helium og hydrogen, men også noe lithium, beryllium og muligens litt bor. Prøv å forestille deg det! Tyngdekraften trekker tilfeldig materie sammen til enorme baller av glødende gass som til slutt blir varme nok til å begynne å brenne. Det er ikke snakk om en brann i kjemisk forstand, men i kjernefysisk: Det enorme trykket og den vanvittige temperaturen setter i gang fusjonsreaksjoner der små atomer smelter sammen til større og enda mer varme ble frigitt.
Slik fødes stjerner.

De brenner, de skinner, de danner nye atomer. Alt i nærområdet varmes.
Slik lever stjerner.


Etter milliarder av år, når brenselet i stor grad oppbrukt kan ikke stjernen lenger generere nok varme til å motstå sin egen tyngdekraft og den kollapser. Hvordan det skjer varierer mye med størrelsen den hadde i utgangspunktet, men i alle tilfeller blir det en kraftig eksplosjon. De kraftigste supernovaene kan rive hele solsystemet sitt i filler og etterlater seg et sort hull og en nebula av glødende gass som driver gjennom galaksen for å fortelle sin historie til fremtidens astronomer. I supernovaer blir de aller tyngste grunnstoffene til: Gull, bly, uran og mange andre. De mindre stjernene har ikke like spektakulere endelikt, men også for deres del vil enorme mengder av det som utgjorde kroppen deres slynges ut i rommet.
Slik dør stjerner.

Restene fra døde stjerner samles til nye stjerner og planeter og en ny generasjon himmellegemer blir til. Vårt eget solsystem er ganske ungt; bare omlag fem milliarder år gammelt. Solsystemet vårt har en lang stamtavle.

Så forstå dette: Alt du ser omkring deg, hele periodesystemet, alt du er laget av, alt som er - er stjernestøv. Alt karbonet og nitrogenet og kalsiumet som bygger opp kroppen din rester av stjerner som en gang var. Hjertet ditt pumper ustanselig blod rundt i kroppen din, blodet ditt inneholder jern. Dette jernet har i sin tur selv blitt smidd i hjertet til en døende stjerne vi aldri har sett.

Ditt liv begynte for over femten milliarder år siden. Det kommer heller ikke til å opphøre med det første.