Sitat av
Tjodleif
Det skal ikke være statens ansvar å oppsøke meg med jevne mellomrom for å sjekke om jeg er fullstendig tilregnelig.
Det er heller ingen som krever dette. Jfr t.d.
dette innlegget mitt (skroll/Ctrl+F "Statens Benbruddskontroll".)
(Følgende tre sitater var sammenhengende. Stykket opp av meg for lettere å kunne henvise til hvert enkelt)
Sitat av Tjodleif
De fleste mentale lidelser er enten medfødt eller ett resultat av en traumatisk opplevelse.
Sitat av Tjodleif
Er det medfødt vil foreldrene fort plukke opp dette og det kan gjerne ligge ett ansvar på dem for å videreformidle behovet om hjelp og gi den støtten og hjelpen de kan selv.
Sitat av Tjodleif
Er det ett resultat av en traumatisk opplevelse vil det være veldig klart for personen selv at vedkommende trenger hjelp. Selvsagt kan terskelen for å oppsøke hjelpen være høy, men det blir jo i bunn og grunn ett personlig valg.
Men hvordan forklarer du da situasjonen idag? Er det slik du sier at foreldre fort plukker opp sinnslidelser? Hva med mørketallene for mange lidelser? Dette gjelder kanskje spesielt for #2, men for #3 også (det virker også som om du tenker på traumatiske opplevelser som hendelser over korte tidsrom. Jfr sjokkoverskrifter à la "Kvinne fikk traumer av bilulykke!". Men hva med hendelser over tid, som vold i hjemmet?). I tillegg; har du kilder for #1? Hvordan er det med fordelingen mtp. mennesker som er voldelige mot andre? Er det overvekt av #2, #3, eller "andre grunner"?
Sitat av Tjodleif
Håper dette svarte på D og E.
Dessverre gjør det ikke det. I "D" spør jeg på hvilket grunnlag. Og da mener jeg mer spesifikt hvilket medisinsk/vitenskapelig grunnlag du har for å komme med slike påstander. Jeg gjetter på at du ikke har en lang utdanning innen psykiatrien bak deg, ei heller har konsultert personer som har det, og at det dermed er urettmessig av deg å komme med slike utsagn.
Sitat av Tjodleif
Når det kommer til om personen vet at h*n har ett problem så ser jeg ikke på det som en stor sak.
For ett barn vil det helt klart være veldig vanskelig å vite at noe ikke stemmer, men her kommer jo foreldrene inn i bildet.
Men tydeligvis er dette veldig ofte ikke tilfelle.
Sitat av Tjodleif
Går personen rundt i samfunnet med ett alvorlig problem, uten å vite det selv, og begår ett grovt lovbrudd burde det gå opp ett lys for vedkommende.
Ja, og dette om "burde" og "perfekt verden" har vi allerede diskutert. Jeg vet ikke hvorfor du drar det opp igjen.
Sitat av Tjodleif
Gjør det ikke det, er noe veldig galt med vedkommende og det er neppe mye håp for å rehabilitere vedkommende uten å lobotomere personen.
Åja, jammen om dette er din profesjonelle oppfatning som psykiater og nevrolog så er jo den grei! (Dette utsagnet er ironisk/sarkastisk, og ment som en kommentar på synsingene dine som du fremstiller som "fakta").
Sitat av Tjodleif
Dødsstraff for angregangstilfelle vil kansje ikke ha en direkte prevantiv effekt i absolutt alle tilfeller, men ved å ha en klar linje underbygger det prinsippet om liket for loven.
Likhet for loven faktisk. Dette har forbindelse med den franske revolusjon (Liberté,
égalité, fraternité) og middelalderske føydalsystemer. Det refererer til at det var urettferdig at t.d. en adelsmann skulle slippe billigere unna enn en bonde. Les t.d.
her.
Å dømme personer med sinnslidelser på lik linje med personer som er "psykisk friske" er urimelig.