Jeg har bevisst latt være å delta i diskusjonen av flere årsaker. Først og fremst fordi jeg forlot datamaskinen og kom tilbake til en full side med komplekse argumenter og semantiske avsporinger. I tillegg tror jeg ikke deltakerne av diskusjonen har vært enige om hva som faktisk diskuteres. I andre rekke fordi dette er et svært vanskelig tema å forholde seg til, og jeg tror ikke at jeg er i stand til å separere meg selv fra mine egne kulturelle biaser. Intuitivt tar jeg meg selv i å ha meninger jeg ikke kan underbygge moralsk, og ennå verre, jeg tar meg selv i å konstruere logiske argumenter fra fullstendig falleferdige grunnlag. Resten av innlegget mitt kommer til å ta utgangspunkt i at vi har etablert at slik verden er akkurat i dette øyeblikket kan man ikke forsvare kjøp av sex etisk (med forbehold om særtilfeller), noe jeg tror samtlige av oss er enige i.

Entropi: Du mener at de personlige, individuelle skadevirkningene av å selge sex gir prostitusjon en iboende negativ egenskap som gjør det umulig å forsvare yrket fra et etisk standpunkt. Du velger å ikke ta standpunkt til om dette skyldes biologiske mekanismer eller kulturelle, som forsåvidt er et fornuftig ståsted ettersom det trolig er en kompleks kombinasjon av begge. For å forsvare dette trekker du fram at seksuelle overgrep gir verre senkomplikasjoner enn annen type vold - en påstand jeg er intuitivt tilbøyelig til å være enig i (og godtar som premiss for resten av diskusjonen), men gjerne skulle ha sett kilder til. Fra dette grunnlaget konkluderer du med at det er umulig eller svært vanskelig å prostituere seg selv uten å utvikle problemer med eget selvbilde og skamfølelse.

Jeg synes ikke grunnlaget er godt nok til å komme fram til denne konklusjonen, og jeg tror det er dette Mullah har forsøkt å formidle. For det første er det en betydelig forskjell mellom seksuell vold og salg av egen kropp (prinsipielt), men jeg kommer tilbake til det senere. For det andre er skam som følelse nært knyttet til samfunnets idealer (likeså selvbilde), og i et samfunn der salg av sex ble sett på som legitimt ville verken de negative effektene på selvbildet eller skamfølelsen være framtredende. Hvis du ønsker å komme til denne konklusjonen ut fra grunnlaget du har presentert må du påstå at det er noe biologisk ved sex som gjør at det er umulig å ha sex med andre mennesker for et gode (penger i dette tilfellet) uten å utvikle skam og problemer med selvbildet, og at dette er fullstendig separert fra kultur. Det er ikke en fullstendig hårreisende påstand, men den må definitivt underbygges i større grad enn den har blitt så langt i denne tråden.

Primærargumentet ditt går ut på at skadevirkningene ved prostitusjon (senvirkninger av dissosiering og separering av følelser) er så framtredende at selv ved en kulturell omveltning vil det ikke kunne forsvares etisk (jeg mistenker at du ikke helt har ment dette, men ut fra posten min er dette den naturlige konklusjonen å trekke basert på svaret ditt). Jeg stiller spørsmålstegn ved hvorvidt disse skadevirkningene er et resultat av vår kulturelle kontekst, eller om det ligger en dypere biologisk komponent til grunns, og jeg oppfatter ikke at det er presentert tilstrekkelige argumenter for å konkludere med verken det ene eller det andre.

Du mener også at for å fjerne stigmaet rundt prostitusjon (ut fra konteksten kan dette tolkes som "å legitimere prostitusjon som yrke prinsipielt") måtte vi ha endret syn på sex fra noe intimt og personlig til noe nøytralt. Denne påstanden er jeg ikke enig i. Eller, jeg er ikke i stand til å komme fram til denne konklusjonen ut fra argumentene som er presentert. Ved å erkjenne at sex er et behov, både sosialt og biologisk, og at det er mulig å behandle sex som et fysisk behov (se bort fra skadevirkningene ved salg et øyeblikk) kan man anse prostitusjon som et bytte av goder. Sex mot økonomisk kompensasjon. Med andre ord: Sex kan ha to roller, én som relasjonsbyggende og intimskapende arena for romantiske partnere, og én som et primært biologisk behov som kan dekkes uten den intime komponenten. Følgelig må påstanden "For å fjerne stigmaet rundt prostitusjon må vi endre syn på sex som noe intimt og personlig til en hvilken som helst annen fysisk aktivitet" underbygges av at det er umulig for et individ å separere sex i henhold til kategoriene nevnt ovenfor uten å ta skade av det. Her vender vi igjen tilbake til hovedargumentet ditt ved skadevirkningene, og hvorvidt disse kan (eller i alle fall i hvor stor grad) elimineres ved en kulturell omveltning.

Med andre ord: Jeg er ikke i stand til å hevde at det er noe så iboende galt i salg av sex at en kulturell omveltning med implementering av gode systemer, sosial forståelse og opplysing ikke ville kunne gjøre det til et legitimt yrke. Jeg tror heller ikke at salg av sex nødvendigvis er skadelig for individet, men at skadevirkningene ut fra vår nåværende kulturelle kontekst er nettopp det, svært avhengige av den kulturelle konteksten. Jeg er heller ikke overbevist om at man trenger å endre den kulturelle konteksten så dramatisk som du har påstått for å kunne legitimere prostitusjon etisk.