Her er du ved kjernen i spørsmålet, godt og presist formulert. Jeg ble beskyldt for å argumentere med følelser tidligere her (man er tross alt kvinne), men jeg tror det er vanskelig å svare helt kaldt og rasjonelt på dette. Jeg prøver å svare uansett.

Å selge sex er annerledes enn å selge kroppen som arbeidskraft, fordi sex er uløselig knyttet til følelseslivet på en annen måte. Ikke nødvendigvis kun romantiske følelser, for all del, men likevel noe intimt og personlig. Hvorfor gir seksuelle overgrep mer traumer enn andre former for overgrep som er sammenliknbare i voldsomhet? Det er av en eller annen grunn noe med seksualitet som er veldig sårbart.

Er dette iboende eller kulturelt? Er det vårt syn på seksualitet som gjør det så sårbart? Ville voldtekt gitt mindre traumer og prostitusjon mindre skamfølelse hvis vi som samfunn bestemte oss for at seksualitet ikke var noe spesielt intimt eller personlig? Mulig. Jeg tror ikke det kun handler om det, men det er kanskje ikke så interessant heller. For å fjerne det kulturelle stigmaet måtte vi ikke kun endret syn på prostitusjon, men på seksualitet som noe mer intimt og personlig enn en hvilken som helst kroppslig aktivitet. Det er neppe realistisk og kanskje heller ikke ønskelig.

Saken er altså at sex, iboende eller kulturelt, er noe annet og mer enn en nøytral fysisk aktivitet. Dette mener jeg vil gjøre det om ikke umulig, så veldig vanskelig å selge det som en vare uten å utvikle noen problemer med skam og selvbilde. Det tror jeg gjelder selv om man starter frivillig og i utgangspunktet tror man vil takle det helt fint.

Min påstand er at kjøper du sex risikerer du i verste fall å utnytte noen i rent slaveri, og i beste fall å tråkke ytterligere ned noens allerede skadede selvfølelse. Og kanskje, kanskje tar jeg feil i akkurat det helt unike tilfellet. Men å si det til deg selv er ikke noe annet enn rettferdiggjøring for din egen del.