View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
@DrPerception kjenner meg så igjen i å ruse seg på mangt for bare å fungere normalt, husker jeg hadde et sånt skrueskrin med 30 “lommer i”
Hvor jeg hadde 18 ulike drugs jeg doserte smått med hver dag for å komme i den riktige formen. Altså tok jeg litt av alt, litt heroin, masse amf, litt ket, litt valium, noen tramadoler, litt meth, gasspatroner, 3 sopp �� osv osv

Jeg husker at jeg bare vile føle meg bra, men følte meg jo dårlig 90% av tiden. Jeg har flere dagbok notat hvor jeg skrev at jeg våknet hver dag deprimert og måtte bygge opp psyken med stoff til 17-18 på dagen. Da hadde jeg to gode timer så bikket det over og jeg var i depresjon igjen.

3 år uten nå og jeg har aldri følt en slik genuin godfølelse
Vis hele sitatet...

Dette kunne vært meg. Jeg hadde jobbet opp en helt sinnsyk samling av diverse stoffer gjennom 10 år. Alt av penger gikk til dette, og dagene gikk med til å finjustere seg så vidt ut av depresjonen. Solgte en del greier også, så jeg hadde nok av penger til å bygge på dette her.

Jeg var så kjørt at det kunne ta meg 15 timer å komme meg ut døra noen ganger, noen ganger sovnet jeg før jeg kom meg ut også. Var så dopa og rusa på alt mulig i disse årene at jeg knapt har noen minner fra det. Der og da, med tunnelsynet fra helvete, så føltes det jo faktisk litt lurt ut også, jeg kunne jo bestemme hvordan jeg ville føle meg, og hvis jeg ville sove i 3 dager så kunne jeg gjøre det. Kunne få tiden til å fly på kommando…
Nå i ettertid, nå når jeg ikke sitter her med en kiste av drugs så treger jeg veldig på at jeg sløste de gode årene på den måten. Er også redd for eventuelle skader og senskader som måtte komme.

Jeg ble til slutt tatt av politiet og måtte sone, på en måte kan det ha reddet livet mitt. Jeg er fortsatt deprimert, men jeg ruser meg ikke for flere tusenlapper om dagen lengre. Føler meg mye sunnere, og føler faktisk at jeg også kanskje kan få en mulighet på ett forholdsvis normalt liv i fremtiden.

Er ganske sykt å ha overlevd det, det gikk jo sport i å kombinere mest mulig greier en stund. Kunne passere 10 forskjellige substanser på det værste.
Nå sitter jeg her ensom, uten jobb, uten dame, jeg eier ingenting.. allikevel så har jeg det litt bedre enn jeg hadde.. selv om det ikke føles helt sånn ut… håper at jeg får ting litt på stell slik at jeg en gang kan se tilbake å smile.