I verden i dag er det største problemet at folk er late, lite åpen for nye ting, og fryktelig redd.

Dette fører til at folk ikkje gidder å tenke, langt mindre lese. Om livets mening og sette seg opp en mening basert på erfaringer og kunnskap fra alle forsjellige religioner og livssyn. For inntil man har hørt og sett alt som er å høre og se her i verden så kan man ikkje på noen måte si at "det og det er riktig, mens det der er feil"

Faktisk i verden i dag.. så vil du finne like gode beviser imot hva-enn-det-er-du-tror-på som du finner for (men det syns selvfølgelig ikkje du)

Det som er lettest er å lese ên side av saken, f.eks. kristendommen, islam, vitenskap osv... og så ta til seg allt av erfaringer man gjør seg som støtter oppunder denne saken og forkast alt som motsier saken "din".
-Dette er det som kjennetegner de mest fanatiske på sine felt, men denne metoden er også stort sett hvordan den menige mann i gata kommer fram til og holder på sine tanker om livet og andre ting (politikk ol.)

Vi bør rett og slett bare kunne bli enige om at nei, vi vet egentlig ingenting om meningen med livet.. la oss være venner og så får vi se ken som har rett når vi en dag forlater denne verden.
-Men her kommer frykten vår inn og ødelegger, den reagerer med aggresjon og vil konfontrere og latterligøre motparten sitt livssyn/religion. Denne konfontrasjonen står ikkje høyere enn "pappan min er sterkere enn din" typen vi hadde i barnehagen.

«Alt jeg vet er at jeg intet vet»

Forøvrig så veit eg ikkje heilt hva eg er, men eg støtter meg på dette sitatet fra Bill Hiks :
we are all one consciousness experiencing itself subjectively. There's no such thing as death, life is only a dream, and we're the imagination of ourselves