Fint innlegg Bearass =)

Jeg synes også denne problemstillingen er litt vanskelig å svare på. Jeg mener psykedelika kan føre til ganske dype spirituelle opplevelser ala det mange andre praksiser beveger seg mot. Men slike opplevelser i en psykedelisk kontekst blir nærmest bombardert rett i trynet på deg, og da er det selvfølgelig ikke alle som vet hva de skal gjøre med denne informasjonen.

Man kommer også ned igjen fra denne opplevelsen, ned igjen til baseline og sitt mer eller mindre gamle jeg. Og her kommer fella som bestemmer utfallet av opplevelsen, om det er et vellykket rituale eller ei. Om man ikke gjør noe som helst med denne informasjonen man har vært heldig å innta så får man neppe noe reelt utbytte av det. Slik jeg ser det så er man nødt til å bringe denne informasjon videre, integrere den så konstruktivt som mulig i livet sitt og ikke forkaste det. Og her kommer meditasjon, videre eksperimentering med psykedelika, tankemyldring og annen praksis som måtte passe deg veldig godt inn.

Noe av det samme mønsteret kan appliseres til f.eks meditasjon, hvor det kreves en lang og møysommelig prossess for å utrette noe virkelig verdifullt. Så hvis man på en eller annen måte kan kombinere de forskjellige metodene man måtte ønske inn i en egen personlig praksis, vil jeg si at psykedelika kan være et veldig godt tillegg ved siden av meditasjon og andre, eller omvendt. Og at man gjennom tid og refleksjon vil kunne forvandle seg.

Med dette som utgangspunkt setter jeg ingen tvil på psykedeliske opplevelser som en bra del av en litt større spirituell og personlig utvikling, om man kombinerer litt på den ene eller den andre måten. Dette fungerer i hvert fall veldig fint for meg, men det må jo være opptil enhver hva man ønsker å holde på med, og hva som fungerer best for en selv. Og så er det igjen mange individer som får et drastisk vendepunkt i livet sitt som følge av kun èn solid psykedelisk opplevelse, og ikke trenger stort mer enn dette.