For meg personlig var det meditasjon som førte til en nysgjerrighet rundt psykedelika. Etter å ha foretatt diverse eksperimenter i snart to år lurer jeg på om psykedelika virkelig bringer innsikt som er varig og transformativ (som den man finner innen meditasjon) eller kanskje ikke.

Det jeg ser som det mest positive psykedelika kan gjøre er å gjøre det tydelig hvor viktig det er å leve rene, moralske liv - og sånn sett få en person til å starte med en åndelig praksis (yoga, meditasjon etc) - og leve et bedre og mere harmonisk liv bra for en selv og bra for andre. Om dette er resulatet av en psykedelisk erfaring er det i mine øyne svært positivt. Det finnes også mange eksempler på mennesker som begynte med meditasjon, sluttet med å leve et urent liv fylt med meningsløse rusmidler (alkohol, speed, kokain etc etc) etter en innsiktsfull psykedelisk opplevelse.

Min egen intensjon for å oppsøke den psykedeliske dimensjon var at jeg trodde dette ville gi meg inspirasjon (til å fortsette min meditative praksis med ny glød). Samt at et dypdykk inn i min egen psyke kanskje kunne avsløre om jeg var på riktig vei eller ikke - eller belyse ting på en ny måte. På sett og vis så har psykedelikaen fungert på denne måten for meg. Psykedelika har også belyst det enorme potensiale som finnes i våre sinn. Det skal sies at jeg alltid har hatt gode intensjoner og behandlet psykedelika med dyp respekt i en meningsfyll hensikt.

Men jeg er ikke sikker. Jeg er usikker på om psykedelika forsterker mitt meditative liv eller ikke. Jeg kan ikke si det for sikkert. Og i det siste har denne snikende tvilen fått meg til å vurdere å legge psykedelikaen på hylla. Altså ikke fordi psykedelika har gitt meg noen dårlige erfaringer. Snarere tvert imot; jeg har hatt massevis av flott dype og meninsfylle erfaringer.. Ingen dårlige. Men fordi jeg begynner å tvile på om psykedelisk praksis, når man har funnet sitt verktøy å jobbe med her i livet (i mitt tilfelle meditasjon), har mistet mye av sin hensikt. Og fordi jeg har en snikende tvil over om mine psykedeliske opplevelser faktisk er til hinder for dypere dykk inn i det meditative.

Denne tvilen er kanskje nok til å legge psykedelikaen på hylla - da jeg verdsetter min meditative praksis, og da denne har vært langt mere transformativt på mitt liv, enn det den psykedeliske har vært.

Ifølge Ram Dass, en av dem store psykedeliske pioneerene, som etter en stund begynte med åndelige praksis (og sluttet med psykedelika) - har psykedelikaen verdi for dem som ikke aner at det finnes "noe mer". MEd en gang denne innsikten er nådd - så mener Ram Dass at psykedelikaen har spillt sin rolle. Han mener også at psykedelikaen kan være et stort hinder. Om man forelsker seg i de bevisthets-tilstander der man er fylt av "bliss", der man føler man er i kontakt med store sannheter osv. Så kan dette være til hinder. Man blir "avhengig" av slike tilstander. Og hverdagen der man er ved vanlig bevissthet kan virke gråere. Jah. Han om det. Verdt å ta med seg uansett.

Dette er bare ment som et innspill til Vale som vurderer å begynne med Yoga eller meditasjon. Og i mine øyne er ikke psykedelika noe bedre enn å ha en slik praksis i livet. Snarere tvert imot. Jeg har venner som har hatt mange meningsfylte psykedeliske opplevelser - men jeg ser ingen stor og vesentlig forandring i livet deres. Samtlige som er seriøse om sin meditative praksis har hatt store forandringer i sitt liv. Et mye mere sikkert verktøy altså, i mine øyne. Den psykedeliske opplevelsen kan bli en slags underholding. Man tror man opplever noe stort og åndelig - og et gjør man kanskje - men klarer man ikke integrere det i livet sitt så mister det all verdi.