Problemet er jo tvang, men det betyr ikke at alle er under tvang. Poenget mitt var at tvang kommer i ulike former og grader, og at du som kunde uansett ikke kan vite hvor frivillig det er i det aktuelle tilfellet. Ved å kjøpe sex så risikerer du å utnytte noen seksuelt i en eller annen grad, potensielt noen i en allerede veldig sårbar situasjon. Vi kan diskutere hvor stor den risikoen er, men min påstand er at seksuell utnytting har såpass store konsekvenser at det ikke kan forsvares av den gleden du får av det.

Nå er det ikke forbudt å selge sex. Jeg mener fortsatt det ikke kan forsvares moralsk å kjøpe sex. Evalueringer av effekten av legalisering og regulering av prostitusjon tyder på at det blir mer, ikke mindre, trafficking. Markedet blir større når aksepten blir større, og skyggesiden forsvinner ikke, den eksisterer parallelt. Også i den lovlige delen av bransjen er det selvsagt mye "hvitvasking" av tragiske skjebner. Jeg er altså tilhenger av sexkjøploven, ikke av moralske grunner, men fordi informasjonen så langt tyder på at den fungerer (selv om den har mangler).

Dette er ikke et forsøk på moralisme, jeg påstår på ingen måte at sex på død og liv må være noe rent og hellig som kun skal foregå etter strenge ytre rammer (jeg har blitt kalt tøs her inne mer enn en gang, for å si det sånn). Men konsekvensene av å bli seksuelt utnyttet er så store for den enkelte, og situasjonen er så vanskelig å vurdere, at jeg mener den risikoen ikke kan forsvares. Så kan man selvsagt finne et eller fem eller tjue eksempler på lykkelige prostituerte, men å tro at du kan få risikoen ned på et ok nivå er ansvarsfraskriving. Det er min mening. Du risikerer å voldta noen. Det er det ikke verdt.

Det sagt, så synes jeg demoniseringen av sexkunder som moralsk forkvaklede individer som noen her driver med, er både usympatisk og kontraproduktivt.