Men..Hvilken? Hvilken effekt av amfetamin i uspesifisert*, innkjørt dose er ubetinget uforenelig med ansvaret for et barn?

Med uspesifisert så mener jeg selvsagt ikke å kverulere slik bare et par moderatorer her kan - og påstå at "så lenge vi ikke vet kan dosene være like små som medisinsk" etc. Men alt vi har av informasjon taler for at vedkommende både får sove og spise; ergo er det et sted i sjiktet lavt til moderat.

Jeg har hatt mye med mennesker som mannen som beskrives her å gjøre; tidvis har jeg vært en av dem selv. For meg var bruken når jeg var avhengig av speed uforenelig med det å ha ansvar for et barn, litt kjapp fingertelling taler for at dette var tilfellet for majoriteten av dem jeg har vurderingsgrunnlag på - ihvertfall tidvis. Man mister gjerne apetitt slik at måltider forsømmes, man har vært våken et døgn eller to slik at tidsbegrepet er helt ute av vater, glemmer å lufte/mate/underholde etc, angst eller tilogmed vrangforestillinger pga søvndeprivering gir forandret atferd som stresser barnet, blandingsmissbruk for å kompensere for nervene; listen fortsetter i det uendelige..

Men trenger det å være slik? Svaret her er et ubetinget NEI!

Det er ikke bare en hypotetisk teoretisk mulighet, det er noe hundretusenvis* av mennesker i den vestlige verden driver med hver eneste dag. (Vill gjetting på tallene, just trust me, I'm an engineer).

Et av de grunnleggende fundamentene i måten det utviklede samfunnet adresserer misstanke om behov for sanksjoner er at den "tiltalte" skal ha tvilen til gode. Kan man sannsynliggjøre at TS beskriver en situasjon der et barns beste ikke ivaretas? Klart det kan, dog det er særdeles subjektive vurderinger innen et emne preget av uvitenhet og fordommer mer enn noe annet. Vi kunne også tatt lappen fra alle mannfolk under 25; fordi det er svært sannsynlig at de har gjort seg skyldig i betydelige fartsovertredelser, eller ta resepten fra personer i LAR fordi det er høy sannsynlighet for både illegalt blandingsmissbruk og videresalg.

Selvfølgelig gjør vi ikke disse tingene, fordi det bryter med de mest fundamentale samfunnsstøttene våre.

Å si at amfetaminbruk burde medføre samlivsbrudd og splittelse av familie; evnt ultimatum med samme konsekvenser eller på andre måter alvorlige sanksjoner her - det er rett og slett ikke riktig, det bryter med fundamentale prinsipper i samfunnet, det bryter med normal bevisførsel, og det bygger ikke på et snev av fakta. Hvis dere tenker dere om; står dere virkelig for det dere sier? Eller er det litt mange assosiasjoner som popper opp og skaper grunnlag for en konklusjon dere egentlig ikke har grunnlag for?