Veldig enig i at TS bør ansvarliggjøre mannen sin for hans valg. Jeg tror likevel ikke ultimatum er riktig vei å gå. Det er gjort mye forskning på ultimatumer, spesielt i romantiske forhold, og mye av det viser svært dårlige resultater. Hvis du likevel velger å stille et ultimatum, ville jeg vært svært forsiktig med hvordan det formuleres.

På en eller annen måte må du i alle fall få fram at du ikke kan eller vil utsette barnet deres for en pappa som er avhengig av amfetamin. Vet du hvorfor han har valgt akkurat amfetamin? Stress i forbindelse med jobb? Problemer med konsentrasjon? Identifiser årsaken og ta det derfra. Om dere ikke føler dette er noe dere kan håndtere sammen, så oppsøk psykolog. Fastlege skal være behjelpelig med dette.

Det viktigste er at dere jobber med dette sammen. Dersom det først oppstår en sprekk mellom dere, hvor han faller tilbake til gamle vaner og du ender opp som "den masete kona", vil det garantert ende i samlivsbrudd. Ha en åpen, ærlig dialog gående, og vis at du virkelig ønsker å hjelpe ham. En ordning hvor han har en plass han kan oppholde seg om han sprekker er kanskje en idé? Foreldre? Venner? Få han til å forstå at han er nødt til å være ærlig med deg, selv om han sprekker. Dette avhenger selvfølgelig av at du klarer å håndtere sprekkene hans (som garantert kommer) på en nogenlunde OK måte.

Jeg er uenig i at du bør dumpe han. Alle har sine svakheter. Vis støtte, forståelse og gi han litt tid. Når du føler sjansene er brukt opp og at det absolutt ikke funker for deg kan du begynne å tenke på brudd. Lykke til