Hvordan ser du for deg en behandling som vil virke for deg? Om du ikke har misforstått så mangler du kanskje litt perspektiv på psykiatri. Tanker om selvmord kvalifiserer ikke til så mye mer enn å bare være dine tanker. Det er ganske langt fra tanker om at livet ikke er verdt å leve til konkrete planer om hvordan du skal gjøre det og handlinger. Har du konkrete planer og verre har du forsøkt noen av dem? DPS har sine metoder for å kategorisere alvorlighetsgraden her, det er nok det siste de ønsker å sende folk hjem for å ta livet av seg så dette er noe de stadig vurderer.

Samtalebehandling er jo en vesentlig del av DPS og psykiatri, kognitiv terapi som de kaller det så fint. Det er jo ikke sånn at du får en diagnose og en quick fix for den med en sprøyte så er du ferdig behandlet. Mange må leve med en diagnose livet ut men behandling gjerne en kombinasjon av samtale og medisinering kan hjelpe de å mestre livet bedre ned de utfordringene de har. Medisinering mot huekjør kommer sjeldent uten bivirkninger, du kan jo f.eks lese denne tråden om Zyprexa å spørre deg selv om du har lyst til å bli en smellfeit, impotent, trøtt staur av en latsabb uten følelser og interesse for noe som helst. For det er jo noe sånt du roper etter, en quick fix. Nå tar jeg Zyprexa svært sjeldent og heldigvis for det, når jeg tok det regelmessig var det rimelig håpløst og folk kjente meg ikke igjen når jeg gikk rundt i min egen boble. Det hjelper jo heller ikke noe å sykeliggjøre seg selv, skal ikke bagatellisere dine problemer men du virker ganske langt fra tyngre diagnoser som bipolar, paranoid schizofren, psykoser og den slags. Har du "bare" en personlighetsforstyrrelse er det ikke noe annet en samtaleterapi det går i.

Du har alltids avtalespesialister som de kaller det nå.

Nå så ikke jeg debatten men dette er jo veldig aktuelt. Psykiatriprofessor: Vi er i ferd med å snakke oss syke "De unge er ikke lenger redde, de har angst." Du kan se den her Snakker vi oss syke