I Norge har vi mange regler for dyrevlferd. Eksempelvis har kuene du spiser rett på å komme seg ut i fri luft på beite minst 8 uker om sommeren, det er pliktig med autorisert personell til stell av dyrene, gjevnlige sjekker. Vi har faktisk en egen Forskrift om hold av storfe. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos storfe, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.

Dersom du begynner å lese paragrafene ser du hvor mye som lovpålagt tilrettelegges for kuene her i Norge. Dersom du kommer deg litt lengre ut i verden har ikke dyrene noen som helst beskyttende lovskrift, og her ser du kuer som mildt sagt lever med en helt annen livskvalitet enn de i Norge.

Nå må du huske på at et verdig liv er et definisjonsspørsmål, og det er en grov forskjell på et verdig liv hos et menneske, og et verdig liv for et dyr. I nærheten av hvor jeg vokste opp pleide vi å dra til en gård der vi fikk mate og klappe kuene som beitet på jordet, samt alle de andre dyrene hele sommeren. Kuene og dyrene hadde det bra og gårdseierne var de hyggeligste og snilleste menneskene. Disse dyrene ble sendt videre til slakt, ihvertfall noen av dem. Jeg vil si at disse dyrene hadde relativt verdige liv, og at det blir feil å si at det ikke er mulighet til å gi dyret et verdig liv samtidig som at man skal dekke matbehovet hos oss mennesker. Men jeg forstår at man kan se ulikt på det, og det er jo såklart bare min mening.

For å klargjøre eventuelle misforståelser: Selv om dyrene i Norge har det relativt bra, betyr dette ikke at alle dyrene har det godt. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis støtter all form for dyrehold fult ut, poenget er at det er en sterk skillnad imellom dyrevelferd på gårder i Norge, og dyrevelferd på gårder i eksempelvis Tyrkia. Jeg mener også at dyrene kan ha det relativt godt hvis man går inn for det.