Sett bort fra heroin og GHB har prøvd så godt som alt av kjente (og mindre kjente) rusmidler, og er ikke noe som kommer i NÆRHETEN av cannabis når det kommer til avhengighet. Hverdagsdop er farlige sånn. Jeg måtte slutte pga angst DP/DR,, men forsatte å pine meg gjennom ekstremt ubehagelige og usunne psykiske opplevelser hver eneste dag i et vagt håp om å en dag kunne nyte det igjen. Hadde noen pauser her og der, men de bestod egentlig bare av litt mer produktivetet kombinert med depresjon og utilfredshet. Jeg klarte etterhvert å holde meg til et noenlunde "sunt bruk" (kun kveldings/nattings), men likevel har det å slutte gitt meg mye jeg ikke tror jeg hadde oppnådd ellers. Ser derfor på tilstanden som en cursing in the bless. Klarer ikke se for meg at jeg hadde sluttet frivilig på noe tidspunkt. Savnet vedvarte i flere år også, men tilslutt fant jeg heldigvis kratom (som per def er enda mer avhengigetsskapende), men ikke er like negativt for produktiviteten/sosialt liv. Noen mennesker trenger en ekstra liten buzz for å sette ordentlig pris på hverdagen, men dette er like individuelt som alt annet. Ikke tenkt at du MÅ slutte å røyke. Tenk at du BURDE, fordi det kan være utrolige ting det holder deg tilbake fra. Det går også an å ikke røyke hver dag, men for enkelte er det uaktuelt. Livet handler om prioriteringer