Det kommer vel an på flere forhold. Det er jo en mulighet for at kompisen din bare er flinkere enn deg, men la oss for enkelhets skyld anta at en D-student ved UiO tilsvarer en B-student ved UiA (selv om jeg tviler). Nå, dersom du søker på en jobb i Oslo, hvor du kan ta praksis ved siden av studiene (det hadde vært litt vanskeligere hvis du bodde i Agder), og sjefen også studerte i Oslo og er overbevist om at UiO er Norges beste universitet - og kanskje enda mer overbevist om at disse distriktshøgskulene som har krangla seg til universitetsstaus er oppskrytte dritthøl - så vil jeg tippe D-kandidaten fra UiO står sterkest. Spesielt hvis fyren i tillegg ikke er så opptatt av karakterer, og heller verdsetter andre forhold, noe en del gjør. Hvis du derimot søker deg inn på en doktorgradsstipendiatsstilling, så er det så enkelt som at du må ha B i snitt på tellende fag fra masteren, samt B eller bedre på oppgaven for å i det hele tatt være kvalifisert. I dette tilfellet har opplagt UiA-studenten en fordel, da han er kvalifisert til å søke mens UiO-studentens søknad ikke er relevant. Dette blir selvsagt ytterpunkter, og det er umulig å gi noe entydig svar på hvor akkurat din fremtidige arbeidsgiver legger seg.

Det er også stor variasjon mellom ulike fagfelt. Studerer du jus er karakterene Veien, Lyset, Fremtiden, Gud og Universet. Innen andre fagområder, spesielt de mer praktisk retta, kan det ha mindre å si. Akkurat hvordan ståa er hva informatikk angår vet jeg ikke. Magefølelsen min tilsier at karakterer generelt ilegges større vekt enn de burde, og at bias mot Alma Mater er ganske lav her i Norge. Jeg har her veldig lyst til å slenge et lite sleivspark i retning bartebyen og si at det er en del mennesker som verdsetter siv.ing-titler veldig høyt, men på den annen side - det er jo ikke helt uten grunn heller.