View Single Post
Det springende punktet i relativitetsteorien, og fundamentet for den, er lyshastighetens status som en universell konstant (C). Hvorfor kan ingen materielle legemer oppnå lysets hastighet, og hvorfor er det umulig for lys og andre tilsvarende energibølger å bevege seg med en annen hastighet (lavere eller høyere)? Det er en misforståelse at lys flyr saktere gjennom luft, vann og andre medier enn gjennom vakuum. Det som skjer, er snarere at det må ta flere "omveier", altså reflekteres via atomer o.l. Det kan også være misvisende å bruke begreper som "lysets hastighet", ettersom referansen gjelder alle former for energi som har gått over i ren bølgeform. Radiobølger er i prinsippet det samme, og det vi kaller lys utgjør bare en liten del av dette spekteret (noen bestemte bølgelengder).

Altså: hvorfor C? Eller som Einstein sa, hvis Gud bestemte seg for å skape universet om igjen, kunne han ha gjort det annerledes? 300 000 kilometer i sekundet høres imponerende ut (hvis du gjør 0 til 100 på 3,5 sekunder, må du holde aksellerasjonen gående et års tid for å oppnå en fart av denne størrelsesorden), men i forhold til de enorme avstandene mellom galaksene er det ikke engang å regne som sneglefart.

Enhver som påstår å forstå relativitetsteorien, skylder etter mitt syn å redegjøre grundig for dette spørsmålet. Jeg har sett mange forsøk på å anskueliggjøre relativitetsteorien, og Provo er langt i fra den dårligste pedagogen jeg har vært ute for. Men altså: hva er det som tilsier at lys og andre bølger av samme natur ikke kan bevege seg annerledes enn med en fart på snaut 300 000 kilometer i sekundet? 299 792 458 m/s, i følge Maxvell, men hvorfor akkurat denne farten?

Min påstand er: hvis vakumet hadde vært tjukkere, ville denne farten vært mindre - og den har da også vært det, i universets barndom! Vakum i absolutt forstand finnes nemlig ikke, og det kommer heller aldri til å eksistere, i noen annen form enn som en abstraksjon inne i hodet på fysikere og matematikere. Ivoynar er inne på dette, når han skriver at "Nå er det også litt komplisert akkurat hvor et atom slutter og begynner". Dette er i så fall mye mer enn en liten digresjon, vi kan faktisk ikke avgjøre hvor grensen går mellom det ene atomet og det andre - de glir over i hverandre.

La oss gjøre følgende tankeeksperiment: Det lysbølgene beveger seg gjennom, er altså et massivt medium, akkurat slik de gamle grekerne hevdet, men det er ikke eter, bare veldig, veldig tynn materie. Jo tynnere den er, desto fortere kan du fly, og når den er så tynn som den blir, går det så fort som det går. Og fortere går det ikke, med mindre tiden går fortere, da, noe den helt sikkert gjorde i universets barndom, ettersom massen eksploderte i en fart som lå nært opp mot (den langsomme) lyshastigheten.

Hvis C ikke er en konstant, blir det umulig å bestemme hvor gammelt universet er, siden vi bruker denne til å avgjøre hvor lang tid det har gått. Universet blir da uendelig gammelt, samtidig som det ikke er det, på samme måte som det er uendelig stort, samtidig som det har begrenset størrelse. Alt faller tilbake til det subjektive spørsmålet om hvor observatøren befinner seg. Og så spør man seg hvorfor relativismen har en så sterk posisjon innen de humanistiske fagene!

Slik går alt opp. Og vi forstår enda mindre enn vi trodde vi gjorde før - ett sikkert tegn på at innsikten har kommet opp på et høyere nivå. Eller at jeg er et rodehode som ikke skjønner noe som helst?

Jeg ser med den største forventning fram til å få mine misoppfatninger korrigert.