Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si om dette. Det jeg sier blir jo vridd på og kalt stråmann og slippery slope og føler folk tenker utifra seg selv og friske oppadgående folk når de svarer i tråden. 2% hvor har du det tallet fra? Har du forsøkt å få bolig gjennom nav? Eller har du forsøkt å hjelpe noen å få bolig gjennom nav? Døgnbemannet bolig er et knapphetsgode i de aller fleste kommuner, og det er gjerne ventetid. Kommunale boliger står sjeldent ledig og dermed er det også ventetid. Selv nødhjelp i form av hospits og campinghytter som jo er første runde når krisen oppstår blir enkelte ganger trenert av nav. Og er folk så slitne og nedkjørte at de ikke klarer å stå på krava så faller de fra underveis i prosessen.

Jeg er veldig klar over at jeg taler for en marginal gruppe, og jeg snakker for de aller svakeste. Men de og har krav på medmenneskelighet, forståelse og bistand. På deres premisser.

Mentalmelt, en søknad om livsopphold har for de fleste navkontor vært samme skjema kanskje i 10-20 år. At en som mottar livsopphold evner å få levert et slikt skjema i luka hos nav er ikke det samme som at den personen er godt skikket til å ivareta egne interesser eller hjelpe seg selv. Det har jeg selv sett. Jeg har sett hvordan flere av disse folka går i svart når nav krever oppfølgingsmøter, nye timeavtaler og stadig mer dokumentasjon. Blant de vi hjalp i vinter var det 3 som bodde ute som vi forsøkte å hjelpe gjennom nav slik at de skulle slippe unna den kalde vinteren vi hadde. Ingen av disse 3 sakene endte i konkret bolig. Og litt av skylden tar jeg for jeg viste ikke hva jeg gikk til når jeg sa ja til å forsøke å hjelpe. Men det endte i alle 3 tilfellene med at ette flere timeavtaler så dukket ikke de hjemløse opp mer. Vi fant 2 av dem og de orket ikke mer. Det fantes ikke mer kamp igjen i dem og de brukte heller sine krefter på å overleve.

Det er denne gruppen jeg frykter skal få det vanskeligere. Mennesker som har vært innom systemet en stund. Som ikke har familie eller ressurssterke venner som kan stille opp. Folk som sliter og lider i stillhet. Den gruppen må vi ikke glemme. Jeg blåser i hvor stor prosentandel den gruppen utgjør, for det handler ikke tall, prosenter eller hva sjefen på nav i tromsø sier. Det handler om mennesker. Og menneskeverd. Og vi som samfunn skal ikke gjøre livet dems ennå vanskeligere.