Jeg hadde aldri noe særlig skjegg i 20-åra, ei heller nå når jeg er i slutten av 30-åra. Det spiller null rolle som andre har påpekt. Fokuser og bli kjent med deg selv. Det vil du ha mye igjen for på sikt, mye mer enn et skjegg.

Skjegg, muskler, høyde, vekt og ting vi ser i andre og ønsker oss selv er bare vår egen illusjon av hva som er vakkert, pent, mandig og så videre. Heldigvis er menneskene rundt oss veldig forskjellige, og det finnes noe for alle.

Jeg har alltid sett ung ut, og manglende skjeggvekst for meg inkluderer også svært lite kroppshår. Det er veldig praktisk der jeg er nå i livet. Slipper å barbere meg hver dag, slipper å barbere rassen for å slippe donglebær, slipper å barbere så jeg ser ut som en skabbete katt om jeg skal ta tatovering, hår dekker ikke nevnte tatoveringer og så videre. Det er ingenting som er svart-hvitt, alt er nyanser. Jeg håper du etterhvert også klarer å se de positive sidene ved deg selv!

Forøvrig ingenting galt i at du sjekker opp 18åringer. Alder/2+7 er en formel som har gått igjen så lenge jeg kan huske. Alder er uansett bare et tall, og ingen induksjon på hvordan man er som menneske. Møtt flere unge folk som er mer reflektert folk i 30/40åra. Alt over myndighetsalder er ikke noe å stresse med.