View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Nei, nå er det heller ikke sånn at det var meningen å gi det inntrykk av det. Men det du beskriver i det her avsnittet var det jeg prøvde å formidle. Hvis man ikke får satt ord på det man opplever, sånn som du beskriver her, så kan man (altså mange) sitte igjen med inntrykk av at det ikke er noe som hjelper.

Det at du ikke får satt ord på det du kjenner på er noe som vil bidra (eller ikke) til den hjelpen du får, og jeg håper jo ikke at du sitter med inntrykk av at jeg prøver å legge noe skyld på deg - poenget mitt var at jeg prøver å hjelpe deg å se at du i såfall kan legge inn en ekstra innsats for å få formidlet akkurat det du opplever.

Noe som har hjulpet meg veldig mye er at jeg på forhånd skriver ned hva det er som blir viktig for meg, jeg har også ført en så kalt ''stemningsdagbok'' som blir en oversikt som jeg kan ettergå i ettertid. Det er noe som du kan ha med deg i møte med helsevesenet, og sånn sett kan du gi uttrykk for nettopp det du har lyst til å presisere på en helhetlig måte. Du er ikke den første som har problemer med å sette ord på det du plages med, og da er det viktig at du gjør det du kan for å presentere problematikken så godt du kan.
Vis hele sitatet...
Skjønner det, ville bare presisere at jeg vet jeg må ta ansvar for meg selv og helsen min, og at det kun er jeg selv som kan hjelpe meg. At jeg må være aktiv i behandling og jobbe med meg selv for at ting skal bli bedre. Jeg fører en slik "dagbok", jeg har en app der jeg logger når jeg har selvmordstanker, dager jeg er deprimert, hvordan humøret er og slike ting. Logger også vaner og uvaner, kosthold og hele den rekka der, da i grove trekk, ikke noe detaljert. I sommer hadde jeg en lengre, god periode som varte i noen uker, var vel i juli/august. Noe som er uvanlig, jeg bruker vanligvis å være langt nede på sommeren. Første året på lenge jeg har vært glad på sommeren. Hadde også en liten periode med hypomani (kutta ut Sarotex cold turkey, gikk på høy dose, samtidig som jeg slutta på p-piller noen uker før det). Beste dagene i hele mitt jævla liv omtrent. Og ja, dagen jeg våkna opp med den samme klumpen i magen og de vonde følelsene var virkelig helt forjævlig.

Jeg bruker noen ganger å skrive når jeg er langt nede. Så jeg har mye jeg kunne tatt med til en psykolog og vist til. Men jeg har aldri vist noen jeg kjenner i virkeligheten hva jeg har skrevet. Jeg syns det er skamfullt.

Innser at det høres ut som jeg ikke vil ha hjelp. Jeg veksler mellom å ville ha hjelp og fikse livet, og å helst bare finne en vei ut av det. I dag er en sånn dag der jeg tenker at livet ikke har noe for seg uansett, og jeg orker ikke forholde meg til det.