Her er jeg 100% enig med deg. Jeg er også helt enig i det du skrev tidligere om at man må velge om man vil være for eller mot ytringsfrihet - frihet til å ytre meninger makthaverne liker har man som kjent i alle land. Det er imidlertid to ting du har skrevet i denne tråden jeg er litt uenig i. Den ene er at dette:
Verre, rent juridisk? For all del. Men verre-verre? I slike settinger liker jeg å ta den mentale øvelsen "kunne jeg tatt en hyggelig øl med vedkommende?"

Kunne jeg tatt en øl med en rabiat idiot som mangler selvbeherskelse og kaster stein på politiet og SIAN? Ja, det kunne jeg faktisk. Det ville blitt amper stemning hvis vedkommende insisterte på å diskutere praktisk demokratiutøvelse, men bortsett fra det skulle jeg klart å føre en hyggelig samtale hvis han ikke var et totalt rasshøl på generelt grunnlag. Men kunne jeg tatt en øl med en rabiat rasist som oppriktig mener at for eksempel folk fra Pakistan ikke har livets rett? Nei, jeg kunne ikke det, og lovligheten av ytringene kommer ikke inn i bildet overhode. Jeg kommer greit overens med de merkeligste mennesker, men jeg kunne ikke distansert meg tilstrekkelig fra ondskapen som dominerer en slik persons verdenssyn. Jeg anser en person som har et slikt verdenssyn som mer moralsk forkvaklet enn en person som kaster stein på de.

Slik forholder det seg for meg personlig. På et overordnet plan mener jeg at steinkasting bør være forbudt og at åpne rasistiske ytringer bør være lovlig - selv om jeg misliker personer som driver med sistnevnte enda mer.

Den andre momentet jeg reagerer litt på er jussen:
Dette er veldig mekanisk! Personlig har jeg muligens et noe større skille mellom jus og moral enn mange. Men om vi så legger et sterkt overlapp mellom størrelsene til grunn, så mener jeg like fullt at du overforenkler når du henviser folk til å ta det "ad tjenestevei": Det er nemlig ganske lang rettstradisjon for å betrakte provokasjon som en formildende omstendighet ved straffeutmåling i voldssaker. Det skal mye til for å få vesentlig strafferabatt, spesielt for grov vold, og jeg tror ikke det er aktuelt i saken fra Drammen. Men la oss justere den litt! Sett at SIAN som gjeng hadde møtt en enslig person med mørk hud, slått ring rundt vedkommende og iverksatt verbal mobbing helt til vedkommende hadde klikka og most et ansikt eller tre. I en slik situasjon er det slettes ikke utenkelig at voldsutøveren hadde fått en strafferabatt, til tross for at handlingen var ulovlig. Mellom disse to punktene finnes det mange nyanser av grått, og jeg tror faktisk det kan eksistere tilfeller der det du definerer som offentlgie ytringer blir møtt med vold, og retten velger å gi strafferabatt med provokasjon som begrunnelse. Dette er selvsagt ikke en oppfordring til å kaste stein på SIAN! Og det er mulig jeg misforstod deg her, men mitt inntrykk er at du er mer steil og kategorisk i din avvising av voldelig respons enn det rettstradisjonen tillater.