Noe annet du kan tenke på er å fokusere litt mindre på ytre dramatikk. Skriver du godt skal det være unødvendig å dra igang et hinsides drøyt kidnappingscenario for å få det til å fenge. Selvsagt kan en novelle handle om det også, men gode noveller er stort sett ikke drevet ytre handling, men indre. Det er litt vanskelig å få til det når det blir for mye støyende handling på overflaten. Så velg gjerne et mer dempet plot neste gang. Det tvinger deg til å gå dypere og jobbe med språket.

Et annet effektivt grep er synsvinkel. Hadde du skrevet i førsteperson hadde leseren følt seg tettere på hovedpersonen, og du hadde trolig synes det var enklere å beskrive følelsene hennes på en troverdig måte. Slik det er nå beskriver du henne mer utenfra. Du sier hva hun føler, men vi er ikke skikkelig på innsiden, og får ikke høre mye om hva hun egentlig tenker, husker, tror osv. Enda mer interessant kunne det blitt om du valgte en annen enn det opplagte som jeg-person. Husk at en jeg-person ikke er deg, du trenger ikke å identifisere deg med eller sympatisere med vedkommende.

Så mine tips til neste gang: Velg for det første et mindre dramatisk plot, og styr i allefall unna skolestilklisjeene (jeg ble voldtatt, jeg ble jaget av en gal øksemorder, venninna mi stakk av med han jeg var forelsket i). Og for det andre, velg en alternativ hovedperson og/eller synsvinkel, gjerne noen andre enn den du ved første innskytelse vil identifisere deg med. Vips så har du et mye mer interessant utgangspunkt. Så kan du fokusere på oppbygning og språk, som nevnt over.