I de dypeste daler, eksisterer mange rivaler
I trange sunn slår nøkken grobunn
Lange netter søvnløs igrunn, fanget av forvirrende kvaler
Er det ubevistheten som maler, tragediene går ikke i dvaler
Fortvilelse kommer alltid brått på, aldri smått sånn som nå
Mangelfulle rim dekker diktet som lim, føler du deg sviktet?
dette var oppdiktet