Jeg vet at det er ikke noen unnskyldning og jeg rettferdiggjører på ingen måte mine handlinger. Jeg har klart å unngått konsekvenser på samme måte som jeg ikke har fått hjelp. Det har helt sikkert en sammenheng. Men sitt ikke fremstill det slik at det var bare 'å stoppe'. Hvis jeg gjorde noe ulovlig og havnet i arresten, så var politiet der for å være tøffe mot meg. Da var jeg tøff tilbake. Og jeg skaller ikke ned folk i hytt og pine, det var en periode på ca 2 måneder hvor jeg ikke var meg selv. Dette med politimannen foregikk etter mange fredfulle måneder, dog med mye intern konflikt og selvdestruktive handlinger.

Jeg burde sikkert ikke skrive dette, men jeg har aldri gjort noe mot noen som ikke fortjente det, utenom når jeg var et barn og med politimannen og vekteren. Jeg er KLAR over at alt dette er feil, men mine generelle tanker er så negativt innstilt og når dagene er for dårlige for lenge, så blir jeg veldig impulsiv og destruktiv. Uansett, jeg er ikke her for å forsvare meg. Jeg spurte om hvilken straff jeg kunne forvente, og så følte jeg for å skrive litt av historien min, mest for min egen del. Det hjelper. Jeg tror ikke du kan forstå hvordan det må være, for hvis du har inntrykket av at en moralpreken fra en anonym freaker skal hjelpe min situasjon.......