Må legge til at jeg også har gitt politi adgang til kontoutskriftene mine, men det har retten glatt oversett.

Og er det virkelig slik rettssystemet i Norge fungerer, at en blir dømt uten noe bevis i det hele tatt? Jeg kjønner ikke hvordan vi kan klage på andre land, når vi selv ikke har et rettssystem som fungerer.

Lurer virkelig på hvor mange som sitter inne for drap ol. i norge som egentlig er uskyldige hvis alt retten trenger er en konvolutt hvor navnet ditt er skrivd feil som bevis i en sak.

Men uansett, denne saket blir anket, så jeg håper jeg kommer vidre der.

Men han har ikke innrømmet, eller blitt tatt for å innføre ulovlig "knark". Hva da med en kar som faktisk har blitt tatt en gang for noen gram bønne o.l.? Kommer retten til å tro på ham når det plutselig ligger 100g afghan i postkassen? Skal det være så enkelt å fucke folk opp? Er ikke akkurat vanskelig å sende litt narkotika til en kar du ikke liker, og det er jo nettopp derfor man ikke skal kunne dømmes for noe slikt uten f.eks kredittkortspor eller tilståelse.

I saken til trådstarter så virker det som om tankegangen til retten var så enkel som at "han har bestilt/hatt omfatning med rusmidler før (ikke engang ulovlige rusmidler) ERGO er han tilbøyelig til å også bestille/omfatte seg med ulovlige rusmidler. ERGO er han skyldig i dette forholdet, selv om vi ikke har fnugg av bevis."

Høres dette ut som rettsikkerhet? Her er det jo tydeligvis bare å kjøre på mot ex koner/menn, kollegaen som lå med kjæresten din eller som konkurrerer med deg om en stilling, ja, hvem som helst du gjerne skulle sett hadde blitt satt litt på plass med en fengselsdom.

Retten legger serlig vekt på at postforsendelsen er adressert til tiltalte. For retten har tiltalte opplyst at det kun var han, moren og to lillesøstere som bodde i (adresse) i det aktuelle tidsrommet. Tiltalte har for retten utelukket at moren og lillesøsteren ville bestilt ecstasy. Retten legger for øverig ikke vekt på at tiltaltes etternavn på den ene forsendelsen var skrevet feil. Alle de andre kontaktopplysningene stemmer.

Her legger altså retten særlig vekt på at det er adressert til tiltalte, som om det skulle bety noe som helst. Og retten legger tydeligvis også vekt på at ingen andre i huset sannsynlig har bestilt det. Hva med naboer? Fiender? Dårlige venner? Disse eksisterer tydeligvis ikke i rettens verden. Her ser de bare en kar som har ruset seg på noe annet enn alkohol, og da teller ikke slike detaljer lenger. Han er liksom nødt til å være skyldig her, avvikeren som han her.

At han skal være skyldig her forbi rimelig tvil er jo latterlig. Er mengder av tvil her, han har ikke engang blitt tatt med ulovlige stoffer på seg. Det finnes minst 3 alternative forklaringer på hva som kan ha skjedd, minst 2 av dem sannsynlige (dårlige venner eller naboer har bestilt det).

Det legges også særlig vekt på at han har erfaring med å bestille LOVLIGE rusmidler. Som om dette er mistenkelig eller i det hele tatt krever noen spesielle kunnskaper å få til. Dette er like enkelt som å bestille en dvd plate.

At det i det hele tatt kjøres rettssak for 3 gram mdma ser jeg på som en sløsing av ressurser som burde være straffbart i seg selv. Her sitter altså aktorer og forsvarsadvokater, dommere og lekdommere og hever timer for noe sånt. Og det er jo skremmende i seg selv, fordi eneste grunnen til at de kjører denne saken er jo fordi de er meget sikre på domfellelse.