Overreaksjon? Det er jo ikke rusproblemet isolert sett som gjør at summen av rådene ble som de som ble. Det er summen av problemene ts lever i som gjør det.

Rusbruken er jo bare en liten del. Manipulasjon, psykisk "terror", skade seg på badet, dårlig tilslørte trusler om selvmord, etc etc.

Det forholdet skader dem begge. De er begge unge og kan få et bedre liv, bare ikke sammen. For de har fått noen roller i det forholdet som vil være veldig krevende å rive seg løs fra. Det vil kanskje kreve behandling i terapi for dem begge for å få dette forholdet inn i en retning som blir positivt og oppbyggende. Og selv med iherdig innsats over tid er det ingen garanti for de vil lykkes.

Kan se ut som ts har havnet i en klassisk enabler rolle, samt har måtte bli ressurspersonen og den voksne som skal klare å håndtere alt og være sterk nok for dem begge. Hun er ikke fylt 21 ennå. Livet skal ikke kun være kampen om tilværelsen. Det skal også romme latter og glede, personlig vekst, i et forhold skal begge bidra positivt, mens her virker det som det kun er ts som bidrar. Ts er blitt mor, psykolog, ressurssenter og støttekontakt for en kjæreste som kjører sitt løp og står fast i sin rolle slik at han gradvis drenerer all energi og livslyst ut av ts.

Det handler ikke rusen. Men summen av dritten som alt har nådd ts opp til øra. Det er like greit å avslutte forholdet og sørge for at hun får det hun søker og trenger fra andre kanaler. Kanskje bør ts bruke litt tid alene, bli kjent med selv uten alle disse rollene hun har hatt i straks 4 år?

Livet har mye godt å by på. Men ikke om hun låser seg fast i en situasjon som ikke er oppbyggelig, men nesten destruktivt for da blir det vanskelig å få det livet hun en gang ønsket seg. Nå i blodtåken fra de 4 siste år så vet hun antakeligvis ikke selv helt hva hun vil og hva hun ønsker av livet. For hennes fokus har vært å stille opp, være sterk for dem begge og hun ser ikke at hun gradvis utsletter seg selv og at det er skadelig long term.