Sitat av
Clr
Jeg forstår ikke hva som er det store oppstyret med at politibetjenten kalte deg idiot og tulling.
Idiot
idio't m1 (fra gr, eg 'privatmann, uvitende person', av idios 'egen')
1 person som oppfører seg svært dumt, tosk
den i-en kjørte mot rødt lys / se deg for, din i-! / jeg er en i- når det gjelder teknikk helt uvitende
2 med., foreld: person som lider av idioti (2)
3 i sms: person med svært ensidige interesser
fagi-, sportsi-
Tulling
I tulling -a el.
-en
1 det å tulle (sammen)
2 det å gjøre el. si dumheter
hold opp med den t-a!
3 det å spøke el. erte
II tulling m1
1 tåpelig person, dumming
2 sinnsforvirret person
(Kilde)
Jeg vet egentlig ikke hvordan politibetjenten kunne uttrykket seg bedre i den situasjonen. Det at du kan føle idiot og tulling støtende kommer du nok desverre ikke langt med. Blir mye det samme som med ordet/uttrykket:
Herregud. Jeg mener personlig at det ikke er noe i veien med dette uttrykket, men den gamle oldemoren min som er vokst opp med en dyp kristen familie syntes nok
Herregud er et støtende ord. I hvert fall hvis det blir brukt som et negativt uttrykk.
Problemet for "idioter" er vel ofte at de vokst opp i en atmosfære i hjem og skole der de aldri har opplevd å bli stilt til ansvar for feilene de gjør. At voksenpersoner bruker et direkte språk uten dikke-dikk blir rett og slett mer enn de klarer å forholde seg til.
For slike er det da mye viktigere å gruble over hvilke feil andre kan ha gjort, om det finnes en aldri så liten og teoretisk mulighet for at de har rettigheter som er brutt, som ved et trylleslag vil kunne frita dem fra å ta ansvaret for det de selv har gjort.
Det å ta det moralske ansvaret for en feil innebærer langt mer enn å la seg overtale til å betale en bot. En bør kunne forvente en viss anger, læring, og en prosess som ender opp i en utvidet forståelse og modning for risikoatferd og konsekvenser. Men dette klarer altså ikke "idioten" og bekrefter derved dessverre politibetjentens omtale.