Som mange her sier, virker det som om dette er en del av prosessen å bli voksen. Det jeg også legger merke til er at mye tyder på at du er over gjennomsnittlig intelligent. Ruminering, rusbruk og en viss eksistensiell "krise" i ny og ne er dessverre en bivirkning av å være smart. Mange gode råd her oppe, spesielt det som nevnes om å omgås folk du er mer deg selv med. Dette er ESSENSIELT for følelsen av lykke.

For øvrig, skulle du ha behov for det å snakke litt med noe, og har lyst til å benytte deg av en halv-utdanna psykolog, er det bare å skrive.

En ting skal jeg si deg, dog; dette ordner seg)