Uff, det her høres virkelig ikke gøy ut. Jeg tror at siden dette er et så inngrodd og omfattende problem så er du nesten nødt til å dra til psykolog. Å ikke gjøre det fordi du er redd for hva psykologen tenker blir unødvendig, psykologen har nok vært borti mye rarere tilfeller enn det at noen er sykelig opptatt av sitt eget utseende. Jeg har selv snakket med psykolog om ganske sære ting og etter min erfaring så er de veldig flinke til å unngå at ting blir kleint. Jeg vet godt at skam kan være veldig handlingslammende, jeg sliter med akkurat dette i ganske stor grad selv faktisk, har utsatt å søke på div. jobber når jeg har vært arbeidsledig fordi jeg føler at jeg ikke fortjener jobben og slike teite ting der som bare ødelegger for meg selv. Det som er viktig i sånne situasjoner kan være litt though love mot seg selv, ala ''skjerp deg, dine reelle problemer er viktigere enn hvorvidt du er flau over å si dem til en psykolog eller ikke!'' og så minner seg selv på at det faktisk er et nødvendig inngrep.

Jeg har når jeg tenker meg om vært litt i samme båt for lenge siden, men ikke helt på samme måte. Jeg synes at det blir litt vanskelig å gi råd, fordi de åpenbare rådene har du vel sikkert allerede prøvd ut. Men jeg tror det hjelper å tvinge seg selv litt til å kutte ned på speilbruk og mobilbruk før man går ut døren og prøve det man har på å ikke grave seg ned i eget hode når man er ute, så kanskje over tid så vil problemet bli bedre? Kommenter gjerne i tråden senere angående hvordan det går videre med deg. Uansett, masse lykke til! Håper at ting blir bra til slutt!