Tenkte jeg skulle skrive om en litt kjip opplevelse jeg hadde her om dagen. Jeg og noen kompiser satt sammen, og han ene har røyka tjall og pot regelmessig en veldig god stund.

Dette skulle føre til mitt første ordentlige møte med cannabis

Jeg har prøvd noen trekk her og der, tre ganger før, merket bare at jeg ble bittelitt fjern tredje gangen. Men så mekka han kompisen min en stor fin jonas, med masse ren bud oppi. Selvfølgelig takket jeg ikek nei, så vi passa to og to trekk, det førte da til at jeg røyka like mye som han som har røyka nå ganske lenge.

Det gikk noen minutter uten at jeg kjente noe, så jeg tenkte at "Neivel, kroppen min må ha kjent det noen ganger først før jeg merker det skikkelig".

Plutselig kom følelsen, jeg kjente at jeg ble på en måte bedøvet i beina, og ting begynte å gå litt rundt for meg. Dette kjentes bare digg, og jeg nøt det. Men, plutselig innså jeg at dette ikke kom til å holde seg, rusen ble bare sterkere og sterkere. Jeg kjente at jeg fikk veldig høy puls og hjerteslagene mine var som en enorm betongblokk som landet på brystkassa mi mange ganger i sekundet.

Jeg kjente _tydelig_ at blodet strømmet igjennom kroppen min, men det ble også værre. Det kjentes ut som om blodet mitt var en flytende væske som brant intenst, det gjorde ikke vondt, men det var som om det brant i blodet mitt.

Det ble fortsatt bare sterkere og sterkere, så jeg la meg ned i et mørkt som for å prøve å "sove" ut rusen, og konsentrere meg om å holde meg klar. Jeg begynte å føle det som om jeg var med i den feteste demoscenen jeg har sett, men blodet mitt brant og hjerteslagene var vonde.

det fåregikk sånn en god stund, til jeg plutselig kjente en ekkel følelse inni meg, som om det var tre roterende saglader som kuttet meg opp på innsiden, og disse sagbladene roterte hver gang hjertet slo, som om de ble sveivet rundt av hjertet.

Det ble også enda værre, plutselig ble jeg kastet ut av kroppen, snurret rundt og rundt til jeg landet i kroppen igjen. Det føltes som om jeg hadde blitt en blodcelle, og jeg fikk meg en ferd igjennom blodårene i kroppen min. Utseendet var igjen som en syk demoscene.

Jeg var delvis klar tror jeg, hvis jeg prøvde å røre på meg så merka jeg ikke rusen, før etter noen sekunder, så jeg måtte bare legge meg ned igjen. Jeg lå der i senga i 1,5 time, til jeg følte meg kalr nok til å gå ut til de andre.

Da satt jeg bare der og nøt musikken og tenkte på at jeg "ikke skulle tenke på at rusen skal gå over, nyt den isteden".

Jeg kjente fortsatt at blodet mitt brandt, men hjerteslagene var mildere, og pulsen var ikke så høy lenger.

Til slutt gikk det delvis over, og jeg dro hjem for å legge meg til å sove.


vet ikke om noen andre har noe nytte av dette, men det føltes ganske godt å skrive om det

Jeg har av denne opplevelsen erfart at jeg må definitivt, være mye mildere på røykinga, og ikke ta trekkene så hyppig :S