Bro, jeg har vært i psykose så du kan jo dra den at jeg er i en nå og at alt jeg sier bare er kødd. Men psykiateren min sa VELDIG KLART IFRA om at medisiner ikke var nødvendig til helsepersonalet der jeg var innlagt, at det var noe som kunne være bforbigående og de ga meg 2 uker til å se forbedring eller forverring. på 9 dagen var jeg erklært frisk, men fikk tilbudet om rusbehandling så var innlagt en 4 mnd tid til. Dette var for å sikre fremtiden som frisk ved vedvarende terapi og journalføring. Sier ikke at det er idiotisk med medisiner, men det burde være siste utvei. DESSUTEN så er det bare en nanodel av det jeg prøver å si. Man kan fint prate om følelserog komme tilbake i balanse med medisiner også. Men det jeg ser er at det kan være utrolig forvirrende og stressende og komme av antipsykotikum og DA Måtte deale med eventuelle symptomer, om man er frisk og tar de greiene der i lang tid blir man ganske ødlagt selv om man frisk. og for noen som er disponert for å bli gale av stress så er det best å holde en så stabil psyke som mulig. Antipsykotikumer har også det med at det demper dopaminnivået i hjernen så personen kommer til å oppleve en helt sinnsykt flat tilstedeværelse som kommer til å gjøre livet enda mye vanskligere enn det allerede er, greia med å miste grepet å få det tilbake igjen er at man må tenke positivt og ha troa på seg selv. Uten noe form for kjemisk belønning i form av dopamin kommer til å gjøre det meste lite motiverende. Om man absolutt må, ja selvfølgelig. Om det er mulig å få en stund på seg til å ikke være påvirket og ta det helt med ro så ville jeg selvfølgelig prøvd å gjort det først.