Jeg kan kjenne meg igjen veldig i hva du sier. Jeg og moren min har også hatt et vanskelig forhold opp i gjennom og jeg har veldig mange ganger tenkt at det beste hadde vært å bare kutte kontakten med henne. Mye av dette kommer vel bare av kommunikasjonsproblemer og jeg tror slike ting vil løsne litt med tida(det blir som regel som man gjør det til selv).

Jeg har absolutt ikke kuttet kontakten med henne, jeg er glad i mamman min og jeg vet hun er glad i meg også og uansett hvor urettferdig hun har vært mot meg opp igjennom synes jeg ikke hun fortjener å miste ungene sine. Jeg har fått en veldig bra kjæreste som støtter meg uansett. Og det å kunne flytte til et annet fylke med han og rive meg fra henne har hjulpet meg masse. Være selvstendig, betale mine egne regninger og ha min egen bankkonto. Noe jeg absolutt anbefaler om du ikke føler du ofrer for mye som jobb og alle vennene dine..

Når det gjelder morens disponering av datterens konto, så burde det være en lett sak å fikse ved å ringe banken og forklare situasjonen.. Råder deg ihvertfall til å bare støtte henne så mye du kan. Prøv å få henne til å være konsekvent på valgene hun tar, usikkerhet kan gjøre ting verre. OG VELDIG VIKTIG: ta kontakt med fastlege for å kunne få hjelp, med mindre hun allerede har gjort det ufattelig viktig at personer som har opplevd slike traumatiske opplevelser får hjelp! Håper det ordner seg!