Hadde en såkalt nivå 5 [på Graeme Carl's skala*] opplevelse på flein og alkohol i høst en gang.

Var helt flipp i høst... Plukket noen hundre sopper og tørket dem før hver helg, og denne gangen hadde jeg min egen 20-års dag å feire. Så under alkoholens gode dekke (folk blir så føkka på alkohol at [nesten] all oppførsel er "normalt") momset jeg og en kamerat en par hundre sopper hver, aner ikke hvor mange gram hver.

Det lystige lag hadde til da trekt seg tilbake til å omfatte bare meg, broren min og min venn i trippen. Vi satt i "nachspiel-modus" og hørte på musikk og sjabbet piss som vi vanligvis gjør, i blacklight (et must for en tripp ;D) når kameraten min plutselig sier "det er noe galt her..."

BANG. Jeg ser opp i taket, har en følelse av at det har gått en stund [fant senere ut at det var gått ca. en time] og jeg ler. Ikke vanlig latter, men en mekanisk skurrende latter, avdanket på en måte. Jeg hadde også følelsen av at jeg hadde ledd siden jeg "forsvant". Jeg reiste meg opp, eide ikke koordinasjon, satte meg ned.

Til nå så var veggene blitt til eventyrskogen, spesielt på grunn av at blacklight gir veggene en mystisk mørk grønn OG lilla farge (merkelig fenomen, må være teksturen på veggene eller noe), og jeg fikk en plutselig angst for å forsvinne igjen. Jeg begynte å prate, for å holde meg i virkeligheten liksom. Hastigheten på stemmen min er det mest komiske jeg noensinne har hørt. Jeg klarte ikke å regulere hvor fort jeg sa ting, det kom litt fort noen ganger for så å bli jævlig tregt (nesten som å øke og senke avspillingshastigheten på en gramofonplate eller noe), og det var ikke bare noe jeg trodde - en vennine ringte meg mitt i trippen og forklarte dette til meg dagen etterpå.

Etter ca. ett kvarter med å holde meg tilbake kom det plutselig "noe" fra... uhh... bak virkeligheten(?) og rev den i fillebiter. BANG, borte. jeg var ingenting, virkeligheten var borte... Totalt fravær av sanser og ego. Helt sinnsykt...

slik forsatte det i flerfoldige timer. Jeg ble dratt bort fra virkeligheten, og når jeg kom tilbake var jeg HELT på trynet, for så å forsvinne igjen. Jeg lo, jeg bablet, og jeg ble så jævlig sliten, men det sluttet ALDRI...

Etter en 5-6 timer klarte jeg å holde meg fast i virkeligheten. Det kom "noe" fra "bak" virkeligheten og røsket i meg, men med litt anstrengelse klarte jeg for det meste å holde meg i eventyrskogen []. Gikk på do, eller stavret meg på do i en stil meget lignende den de har i "fear and loathing in las vegas" på eter, så på meg selv i speilet, men det var så jævlig mørkt der inne, og med en gang den tanken slo meg ble det mye lysere. Små skapninger som danset rundtomkring, flytende mønstre på vegger og tak og andre slike "normale" trippeting enset jeg såvidt på det stadiet jeg var i, men jeg ble meget fascinert av å se på øynene mine i speilet, spesielt pupillene som "fløt" rundt inni irisen

Etter dobesøket, som varte i ca. en halvtime, var jeg nede på et "normalt" stadie, noe som er veldig uinteressant for denne tråden.

Vet ikke helt om jeg skal kalle det for en bad trip da, siden jeg egentlig synes slike litt-for-heftige turer er morsomt, men jeg regner med de fleste ikke ville likt det. Sånn som kompisen min som ikke vil gjøre det igjen... :P


* http://www.norshroom.org/OldSchool/skala.htm