Når jeg ble mobba på det verste, altså hver dag, så var det en dagligdags ting for meg.
Det var akkurat som å spise frokost for meg, det var helt normalt, og en del av hverdagen min.

Dette merket jo mobberne. At mentaliteten min ikke ble påvirket av dem. De var støy bare.

Desperate etter en reaksjon ble gjengen fysisk mot meg, jeg benyttet sjansen i det "lederen" dytta meg inn i en vegg og slo den største slemmeste av dem midt i solar plexus med største sats i mitt liv. Hans ansikt ble helt stramt og han gaspet "hhh, eh ehh hhhhhhhhhhg" på bakken, det var så herlig å se, høre og føle..

Jogget pent ifra fra resten av gjengen hans fniiiisende<3.
Ingen har mobba meg i området siden det. Jeg ble faktisk aldri igjen iløpet av min skolekarriere mobbet av noen.