Dette er ikke helt sant, selv om jeg er enig i at det ofte gjøres for lite. Men de fleste lærere bryr seg om elevene sine.

Man kan jo bare forestille seg at man som voksen skulle funnet seg i den oppførselen på arbeidsplassen. Det er trakassering, og det hadde aldri i verden blitt godtatt. Du har all rett til å være irritert.

Ting blir garantert bedre for deg. Men langvarig mobbing kan, som flere her har sagt, gi lav selvfølelse. Skammen man opplever ved utestenging kan sette seg i måten du ser på deg selv på. Håper du klarer å forstå at det ikke er deg det er noe galt med.

Ja, det er fortsatt mobbesaker i media, men forskjellen nå er at sakene av og til handler om at kommunen blir dømt. Det blir nok mer og mer av det ettersom foreldre og elever vet hva de har krav på.

Om lærernes holdninger er bedre nå enn for 20 år siden vet jeg ikke. Jeg tror nok det, men jeg vet godt at det varierer. Men det er i alle fall andre regler. Det SKAL fattes enkeltvedtak, og det er viktig fordi det gir rett til å klage om skolen ikke setter inn effektive tiltak. Det betyr altså at hvis det de gjør ikke funker så skal de gjøre nye tiltak. De har plikt å gi deg et godt miljø, ikke å prøve. Men her må du følge opp og kreve at de gjør det, og det er her fordelen ved å ha oppegående foreldre slår inn. Det er (dessverre) en ganske viktig suksessfaktor for å få skolen til å gjøre noe skikkelig.

Tiltak de kan gjøre er f eks avgrense hvor mobberne har lov til å være i friminuttene, at de må ha en ekstra vakt på seg, at de ikke får sitte sammen f eks i situasjonen du nevner i filmsalen, sånne ting. Det er altså dem som skal begrenses, ikke du som skal måtte unngå dem. Det har en viss signaleffekt også. Ofte er det sånn at hovedmobberne ikke blir bedre, men mange av de som står rundt og ler kan innse alvoret. Mobberne mister en del makt om publikummet vender dem ryggen.

Du kommer helt sikkert til å få det bedre etterhvert, men du fortjener faktisk å ha det bra nå også