Sitat av
Anonym bruker
Ja, detkan virke sånn, jeg har lyst til å bli n har en veldig sterk ambivalent rundt dette, har ruset meg i 12 år nå. Siste 2 årene startert jeg meg injiserende bruk,da blejegforelsket i opiater på dagen. Men igjen såser jeg hvordan detødeleggermeg fysisk/psykis har en lillebror som er veldig bekymre og prøver å gjøre altfor åfå meg ut av det.
Ja, subutex helper neon, men det du gjør er bare å gjør deg avherngig av ett lovliag menneskelaget opioid. Jeg bor på en stusselig hybel, 6 kvm, blir det sommer erdet telt.
I de verste minuttene med abstinenser har jeg gått ien slags drømmemodus der livet gir å reprise, psykotisk og suicidal, men jeg får garantertikke dolcontin for å trappe ned påavrusning, det blir vel med suboxone som utstetter dolcontin abstinensene, Bupoprenorfin erserriøst det verste jeg har tatt noen gang, jeg kjennner jeg snakker meg bort her og gjentar metg selv, har ikke sovet i natt,6timert tiljeg skal påå avrusning, så får nar ehive innpå med rivo og skyte dol.
Fredg på jorden.
Klart er du ambivalent. Det er jo skummelt som faen. Fint du drar. Bare gjennomfør.
Når jeg skal slutte og blir redd å ynkelig tenker jeg bare på de som slutter i russiske fengsler akkurat nå. Noen har det alltid verre og jo verre du har det jo mindre sannsynlig er det at du får lyst å gjøre det igjen. Tenk smertene er der fordi du har ruset deg, ikke fordi du slutter, for slutte må du før eller siden om ikke du har tenk å bli LAR pasient resten av livet. Da blir du garantert fucked up med tiden.
Ødelagt hormoner, stoffskifte problemer, impotent, preget, flere av de på metadon får kvinnelige bryster og hofter, altså du vil aldri slippe rusen helt og en dag slutte tenke på det.
Sist endret av DrPerception; 19. februar 2019 kl. 10:21.