En ting som jeg finner ganske forundelig er at den relativt store skepsisen en finner mot vaksiner, generelt sett ikke forekommer i andre deler av helsevesenet. Jeg mener, svært mange av oss gjennomgår relativt risikofyllte behandlinger for rent kosmetiske grunner, og da snakker jeg heller ikke bare om å sprøyte silikon inn i ræva, men også tannbehandlig, kviser og andre hudproblemer. I tillegg til livsnødvendige operasjoner mange må ha en gang i løpet av livet. Der aksepterer vi stort sett at all behandling innebærer en viss risiko. Hvis vi hører om feilslåtte operasjoner eller behandlinger utført dårlig, er det selvsagt synd. Men det er jo ikke slik at vi har det samme kollektive utropet om at behandlingene burde opphøre på lik linje med vaksiner. Hvorfor er det slik?