jeg har helt slutta å tro på mdma som bærekraftig rusmiddel, derfor syns jeg det er vanskelig å forholde seg til de nye studiene som viser få eller ingen tegn til hangover når MDMAen blir gitt i klinisk setting med helsepersonell. Vi vet at mange legemidler er radikalt mindre dødelige og farlig i slike settinger, men det sier noe også om stoffets iboende risk/trygghet. Virker for godt til å være sant. Vi er så innmari villige til å hegne om favorittene våre - være det mdma eller cannabis.

Det er kanskje situasjonen og blandingen av alt annet man gjør, som skaper slitenheten, suicide tuesday, depersonalisering.
man kunne tenke seg at mange hadde blitt sliten av å være på rave i timesvis, helt uten dop. en viktig, parallell forklaring.

jeg tror det er mye sunnere å drikke TE kokt av SOPP, enn å innta mdma. det er ingen i rusreform, hverken aktivistene selv, eller deres tilknyttede lege/psykolog/osv som kan dokumentere at menneskekroppen kommer tilbake til normalen - det ville kreve undersøkelser som ikke er praktiske, eller så er de dyre, eller utilgjengelige på annen måte.

Leser man om mekanismen til mdma "tømme enorme mengder serotonin inn i cellene" så får det meg til å tenke på et kredittkort.
Greit å ha en nødsituasjon, men hvis du hele tiden overtrekker kontoen din eller den alltid tappes, så vil du mangle et overskudd
du ellers ville hatt. Det er også toleranse-argumenter å tenke på, der magien gradvis blir borte og ikke kommer tilbake igjen, kryss-toleranse, endogen toleranse for serotonin i cellen (skummelt å tenke på)

blandt annet så måtte man måle konsentrasjon av serotonin i cellene til folk over tid - vi har ingen måte å måle serotonin på i cellen som er enkel - det nærmeste vi kommer er en ryggmargstest som måler serotonin metabolitter - ideelt sett så skulle man målt disse metabolittene kontinuerlig over lang tid - med og uten mdma - for å bli klokere på hvordan dette fungerer. En enkeltmålning er ikke så verdifull.

hvis noen vil korrigere eller pirke på dette - go ahead